Storetveit prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birkeland kirke

Storetveit prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Fana prosti. Det omfattet sogn i Bergen kommune i Hordaland fylke, og hovedkirken var Storetveit kirke.

Storetveit kirkesogn er nå en del av Bergen kirkelige fellesråd, og underlagt Bergensdalen prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kirkelyden i Storetveit sognet fra gammelt av til Årstad kirke. Da Årstad på 1600-tallet ble uten kirke, kom først en bestemmelse i 1667 at menigheten skulle sogne til St. Jørgens Hospital i Bergen, men dette ble omstøtt allerede to år senere; Årstad menighet skulle fra da av sogne til Birkeland kirke i Fana prestegjeld.[1] På slutten av 1740-årene kom det imidlertid til strid om sogneinndelingen. En del bønder i Årstad, som hadde ryddet utmarksområder øst i sognet til gårdsbruk, nektet nå å reise den lange veien til Birkeland kirke, og bad om at deres gårder måtte bli skilt ut fra Birkeland sogn og legges under St. Jørgens Hospital, ettersom den lå atskillig nærmere og derved var lettere tilgjengelig. Ved kgl.res. av 25. april 1749 besluttet kong Fredrik V at Aarstad sogn bestandig skal være forened med Hospital-kaldet.[2]

Dette skapte imidlertid strid og protester fra befolkningen syd i dette distriktet, så lenge de ikke fikk egen sognekirke, ville de ikke skilles fra Birkeland sogn. Tingmøtet på Møllendal den 7. mars 1752 avgjorde av sognet skulle deles, slik at gårdene Storetveit, Fjøsanger, Fantoft og Birkeland fortsatt skulle sogne til Birkeland kirke,[1] og at et betydelig redusert Aarstad sogn ble overført fra Fana prestegjeld og lagt som anneks til St. Jørgens Hospital.[3]

Storetveit kirke ble vigslet 3. november 1930 som menighetskirke for den nordlige delen av Birkeland.[4] Ved kgl.res. av 3. januar 1948 ble det besluttet at Fana prestegjeld skulle deles i tre selvstendige prestegjeld,[1] ved at respektive Birkeland og Storetveit sogn ble skilt ut som egne Birkeland og Storetveit sognekall, gjeldende fra 1. januar 1948.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Kirkesogn[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Skeie, Arne (1980). Storetveit kirke. Storetveit menighetsråd. s. 12,47. ISBN 8271280414. 
  2. ^ Bing, Just (1922). Aarstads historie. [s.n.] s. 62,134. 
  3. ^ Årstad kirke 100 år. no#: Menighetsrådet. 1990. s. 13,22-30. 
  4. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. xx: Kunnskapsforlaget. s. 438. ISBN 8257304859. 
  5. ^ Prestegjeld og sogn i Hordaland, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.