Storelva (Talvik i Alta)
| Storelva | |||
|---|---|---|---|
| Gierddduidjohka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Alta | ||
| Lengde hovedløp | 4,8 km[1] | ||
| Lengde totalt | 18,4 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 37,08 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 1,14 m³/s[2] | ||
| Start | Storelvvatna | ||
| – Høyde | 378 moh. | ||
– Koord.  | 70°01′52″N 22°50′52″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Vest for Pølvannet | ||
| – Høyde | ca. 850 moh. | ||
– Koord.  | 69°59′24″N 22°35′07″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk - Pølvannet - Stordalselva - Storelvvatna - Storelva | ||
| Munning | Altafjorden ved Talvik | ||
– Koord.  | 70°02′26″N 22°57′14″Ø | ||
| Innsjøer | Pølvannet | ||
    Storelva (Finnmark) | |||
 Storelva 70°02′26″N 22°57′14″Ø | |||
Storelva (nordsamisk: Gierddduidjohka)[3] er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Storelva renner fra Storelvvatna til Talvikbukta i Altafjorden. Storelva er 4,8 kilometer lang, mens hele vassdraget har en lengde på 18,4 kilometer.
Vassdraget har sine øverste kilder ved Pølvannet, rundt 14 kilometer vest-sørvest for Talvik. Stordalselva, som elva kalles i sitt øvre løp, renner fra Pølvannet i østlig retning gjennom en vid dal. Den passerer gjennom en rekke små innsjøer på sin vei ned til Storelvvatna, som er utspring for selve Storelva. I midtre del går Storelva i fosser og stryk ned den skogkledte lia mellom Bjørkelitind og Talvikfjellet, mens resten av elva har roligere fall.
Vannkraft[rediger | rediger kilde]
Storelva har ingen utbygd vannkraft, men vassdraget er heller ikke vernet.
I Samlet plan for vassdrag var vassdraget ført opp med et prosjekt som ville gitt en årlig produksjon på 34 GWh. Prosjektet forutsatte en oppdemming og regulering av Storelvvatna med 20 meter, noe som ville satt store områder under vann.[4]
Alta Kraftlag søkte i januar 2011 om konsesjon til å bygge Storelva kraftverk, som var planlagt å utnytte fallet mellom kote 275 og kote 40 i Storelva, med en installert effekt på 4 MW og en årlig produksjon på 11,6 GWh.[4] NVE sa i 2012 nei til utbyggingen. Begrunnelsen for avslaget var at det langs Storelva ligger ei svært viktig fossesprøytsone, samt at det var funnet flere rødlistede arter langs elva, blant annet den truede arten øreblygmose. Fraføring av vann ville etter NVEs mening gi en uakseptabel påverkning på naturmiljøet langs utbyggingsstrekningen, og de negative konsekvensene sto etter NVE sitt syn ikke i forhold til den økte kraftproduksjon eller andre positive effekter av ei utbygging.[5]
Det har tidligere vært et lite kraftverk i elva, med demning og inntak cirka på kote 120, bygd av tyskerne under andre verdenskrig. Kraftverket forsynte en stor leir ved Storvannet og var i drift til tyskerne trakk seg tilbake i 1944. Maskinen hadde en ytelse på 30 kW, og hadde tidligere blitt brukt i et kraftverk i Forneselva, nord for Talvik, bygd i forbindelse med etableringen av Talvik tuberkulosehjem på 1920-tallet.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. april 2019
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. april 2019
- ^ a b c «Storelva i Talvik, vassdrag nr 212.1A. Søknad om konsesjon for utnyttelse av vassdraget til kraftproduksjon». Alta kraftlag al. 21. januar 2011. Besøkt 26. april 2019.
- ^ «Ikkje løyve til Storelva kraftverk i Talvik». ntbinfo.no. NTB. 15. juni 2012. Besøkt 26. april 2019.