Samlet plan for vassdrag
Samlet plan for vassdrag var en plan som hadde til hensikt å etablere en samlet forvaltning av Norges vassdrag. Den ble opprettet på 1980-tallet og var virksom til 2016. Samlet plan fungerte som en nasjonal rammeplan som skulle angi utbyggingsrekkefølgen for vannkraftprosjekter, slik at prosjekter med lav konfliktgrad og god økonomi ble plassert først, mens konfliktfylte og kostbare prosjekter kom sist.
Stortingets behandling av stortingsmeldingen om energipolitikken i 2016 medførte at Samlet plan for vassdrag fra da ble avviklet som forvaltningsverktøy.
Historie[rediger | rediger kilde]
Samlet plan ble opprettet på bakgrunn av de sterke konfliktene om utbygging av vassdrag som oppsto på 1970-tallet, og som toppet seg med Alta-konflikten i 1979–1982. Formålet var å forbedre forvaltningen av vassdragene gjennom å vurdere fordeler og ulemper med hvert enkelt vannkraftprosjekt i en større samfunnsmessig sammenheng.[1]
Samlet plan bygde på en metode som innebar en systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser og kraftverksøkonomi. For hvert vannkraftprosjekt ble utredningene om prosjekter og konsekvenser sammenstilt i vassdragsrapporter. Som en ressursbase for vannkraftprosjekter ble Samlet plan bygget opp i perioden fra 1984 til 1993. Planen ble behandlet i Stortinget gjennom tre stortingsmeldinger: St.meld.nr. 63 (1984-85), St.meld.nr. 53 (1986-87) og St.meld.nr. 60 (1991-92). Gjennom disse behandlingene vurderte Stortinget aktuelle utbyggingsprosjekter og rangerte dem basert på konfliktgrad og kraftverksøkonomi. Prosjektene ble plassert i to (opprinnelig tre) kategorier, der de billigste og minst konfliktfylte (kategori I) ble gitt mulighet for konsesjonsbehandling, mens de mest konfliktfylte eller kostbare (kategori II) ikke kunne konsesjonsbehandles.[2]
Etter 1993 var det en administrativ behandling av nye og videreførte prosjekter i Samlet plan. I 1995 delegerte Miljøverndepartementet ansvaret for den administrative driften av Samlet plan til Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet). Avgjørelser innen Samlet plan ble gjort av Miljødirektoratet i samråd med NVE. Stortinget vedtok i 2005 at vannkraftprosjekter med en planlagt installasjon opp til 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh skulle fritas for behandling i Samlet plan.[2]
Avvikling[rediger | rediger kilde]
I St.meld. 25 (2015-2016) (også kalt «Energimeldingen») foreslo regjeringen at Samlet plan som forvaltningsverktøy skulle avvikles, og Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. Avviklingen av Samlet plan innebærer at alle større vannkraftprosjekter, inkludert kategori II, kunne tas opp til konsesjonsbehandling på ordinær måte. Under behandlingen av Energimeldingen ble det også vedtatt å utrede et lovforslag som gir konsesjonsmyndigheten adgang til å gi tidlig avslag i større kraftutbyggingssaker i tilfeller der tiltaket medfører vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk.[3]
At Samlet plan ble avviklet som forvaltningsverktøy har sin bakgrunn i at det generelle kunnskapsgrunnlaget om miljøforholdene i vassdragene er blitt betydelig forbedret siden planen ble opprettet, blant annet gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner etter EUs vanndirektiv.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Asbjørn Vinjar, Knut A. Rosvold (15. januar 2018). «Samlet plan for vassdrag». snl.no. Besøkt 25. januar 2022.
- ^ a b «Samlet plan for vassdrag». nve.no. NVE. 18. juni 2021. Besøkt 25. januar 2022.
- ^ a b «Samlet plan for vassdrag er avviklet». nve.no. NVE. 11. oktober 2016. Besøkt 25. januar 2022.