Stig Stenslie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stig Stenslie
Født1975[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsviter
NasjonalitetNorge

Stig Stenslie (født 1975) er en norsk statsviter som spesialiserer seg på Midtøsten og Kina. Han er forskningsdirektør ved Etterretningsskolen og sjef for Senter for etterretningsstudier.[2]

Stenslie har mastergrad i midtøstenstudier fra School of Oriental and African Studies i London 2000[trenger referanse] og hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2001.[3] Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2009.

Han har vært gjesteforsker ved blant annet East Asia Institute ved National University of Singapore og Weatherhead East Asia Institute ved Columbia University i New York.[trenger referanse]

Stenslie har skrevet en rekke bøker om Midøsten, Kina og etterretningsanalyse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Avhandlinger
  • Oil and politics in Saudi Arabia : a critical discussion of the rentier state theory. (Hovedoppgave i statsvitenskap - Universitetet i Oslo, 2001)[3]
  • Elite integration and stability in the House of Sa'ud. (Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Oslo, 2009)
Bøker
Artikler og bokkapitler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Etterretningsanalyse i den digitale tid | Stig Stenslie mfl.». Fagbokforlaget.no. Besøkt 22. september 2019. 
  3. ^ a b Stenslie, Stig (2001). «Oil and Politics in Saudi Arabia : A Critical Discussion of the Rentier State Theory». Besøkt 20. september 2019. 
  4. ^ Stenslie, Stig (2004). «Sa’du -dynastiets arabia: familiebedrift for fall?». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 1 (norsk). 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4321. Besøkt 20. september 2019. 
  5. ^ Stenslie, Stig (2004). «Libya: 35 år med Gadafi». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4309. Besøkt 20. september 2019. 
  6. ^ Haugom, Lars; Stenslie, Stig (2004). «Egypt etter Hosni Mubarak». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4306. Besøkt 20. september 2019. 
  7. ^ Stenslie, Stig (2005). «Arven etter Fahd bin Abd al-Aziz al Saud - Saudi-Arabias konge 1982-2005». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4202. Besøkt 20. september 2019. 
  8. ^ Stenslie, Stig (2010). «Prinsessemakt i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4259. Besøkt 20. september 2019. 
  9. ^ Stenslie, Stig (1. juni 2011). «Power Behind the Veil: Princesses of the House of Saud». Journal of Arabian Studies. 1. 1: 69–79. ISSN 2153-4764. doi:10.1080/21534764.2011.576050. Besøkt 20. september 2019. 
  10. ^ Stenslie, Stig (2013). «Myten om Kinas storstrategi». Internasjonal Politikk (Norge): 329-346. 
  11. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2013). «Online-mobilisering for borgerrettigheter i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. doi:10.5617/ba.4168. Besøkt 20. september 2019. 
  12. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2014). «Online Mobilization for Civil and Political Rights in Saudi Arabia». Asian Politics & Policy. 3 (engelsk). 6: 500–504. ISSN 1943-0787. doi:10.1111/aspp.12129. Besøkt 20. september 2019. 
  13. ^ Almestad, Ida Nicolaisen; Stenslie, Stig (2014). ««Madame al-Qaida»: Kvinner og jihad i Saudi-Arabia». Babylon Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 2. 0. ISSN 2535-3098. Besøkt 20. september 2019. 
  14. ^ Stenslie, Stig (27. august 2014). «Questioning the Reality of China's Grand Strategy». China: An International Journal. 2 (engelsk). 12: 161–178. ISSN 0219-8614. Besøkt 20. september 2019. 
  15. ^ Stenslie, Stig; Bekkevold, Jo Inge (3. juni 2015). «Xi Jinpings makt og avmakt - Styringsutfordringer i implementeringen av Kinas nye økonomiske modell». Internasjonal Politikk. 02 (norsk). 72: 183–208. Besøkt 20. september 2019. 
  16. ^ Stenslie, Stig; Hiim, Henrik Staalhane; Lysklætt, Stig (14. september 2016). «Våpenkappløpene i Asia- og Stillehavsområdet». Internasjonal Politikk. 3 (Norge). 74. ISSN 1891-1757. doi:10.17585/ip.v74.484. Besøkt 20. september 2019. 
  17. ^ Stenslie, Stig (2. januar 2018). «The End of Elite Unity and the Stability of Saudi Arabia». The Washington Quarterly. 1. 41: 61–82. ISSN 0163-660X. doi:10.1080/0163660X.2018.1445360. Besøkt 20. september 2019. 
  18. ^ Stenslie, Stig; Selvik, Kjetil (7. oktober 2019). «Elite Survival and the Arab Spring: The Cases of Tunisia and Egypt». I Engelstad, F., Gulbrandsen, T., Mangset, M. and Teigen, M. Elites and People: Challenges to Democracy. Comparative Social Research, Vol. 34 (engelsk). Emerald Publishing Limited. s. 17-34. ISBN 978-1-83867-915-6. doi:10.1108/s0195-631020190000034002. Besøkt 20. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]