Komfyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Stekeovn»)
Vedfyrt komfyr, dette tilfellet en tysk lekekomfyr for dukkestue.
Elektrisk komfyr med keramisk topp (Grepa)
Gasskomfyr (General Electric)

Komfyr er et multifunksjonsapparat som benytter energi til å varme opp, koke, bake eller steke mat. Apparatet består av flere energipunkter (typisk tre eller flere stekeplater eller koketopper) på en flat topp og et lukket rom (stekeovn) for steking og baking. Tidligere var det vanlig med ved- eller koksfyrte komfyrer. Moderne komfyrer har imidlertid energipunkter og stekeovn som varmes opp med enten gass eller elektrisitet, av og til også en kombinasjon. Mengden tilført energi styres av justerbare brytere, som regel ansatt på et panel i fronten eller direkte på komfyrtoppen.

Grunnmodeller[rediger | rediger kilde]

Man skiller mellom gulvkomfyr og innbyggingskomfyr. Gulvkomfyren er en alt-i-ett-løsning som kan stå fritt. Innbyggingskomfyrer er en delt løsning, som regel bestående av topp og stekeovn som kan bygges inn i kjøkkeninnredningen på forskjellige måter. Dette gir bedre integrasjon og kan dessuten gi økt komfort, siden stekeovnen kan integreres i en mer passende høyde for brukerne.

Komfyren i Norge[rediger | rediger kilde]

Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Før jernkomfyren kom i bruk på 1800-tallet ble varm mat tilberedt i en peis i selve stua, eller i en grue eller kjøkkenpeis i hus med eget kjøkken

I Norge har elektriske komfyrer vært dominerende siden andre verdenskrig (i Oslo fra 1920-tallet). Før den tid var det mest vanlig med gass-, ved- eller koksfyrte komfyrer. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet. Mange andre steder i verden har det vært og er fortsatt mer vanlig å bruke gasskomfyrer. Salget av gasskomfyrer er også økende også i Norge, trolig på grunn av et økende hytte- og fritidsboligmarked. I det profesjonelle markedet har gass som energikilde vært ledende i mange år, også i Norge.

Norske komfyrmerker[rediger | rediger kilde]

Nedenfor listes noen norske komfyrmerker. Det produseres ikke lenger gulvkomfyrer i Norge, selv om Beha fortsatt utvikler og designer i hjemlandet. Den siste norskbygde gulvkomfyren ble produsert av Grepa og Mjelva Fabrikker i Ørsta i juni 2008. Den siste norskbygde stekeovnen ble produsert av BEHA Fabrikker i Porsgrunn i juni 2015.[1]

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Moderne komfyrer kan ha en rekke ulike koke- og stekefunksjoner. De enkleste elektriske stekeovnene har gjerne ett eller to varmeelementer. Om stekeovnen har to elementer kan disse ofte brukes i kombinasjoner, for eksempel med bare undervarme eller overvarme, eller begge deler. Komfyren kan også være utstyrt med et grillelement, som ytterligere øker kombinasjonsmulighetene. Såkalte varmluftskomfyrer har gjerne et tredje eller fjerde varmeelement montert i bakveggen på stekeovnen, alltid i kombinasjon med en omluftsvifte som sirkulerer den varme luften rundt i stekeovnen. Et varmluftselement gir ytterligere muligheter til stekekombinasjoner, som såkalt pizzafunksjon og gratineringsfunksjon.

Det finnes også kombinerte komfyrer som benytter både gass og elektrisitet som energikilde.

Standardstørrelser[rediger | rediger kilde]

Stekeplatestørrelser[rediger | rediger kilde]

Hvor stor stekeplaten kan være begrenses ofte av kjøkkenmøblene, særlig for integrerte hvitevarer. 60 cm modulbredde har i lang tid vært vanlig standard på de fleste norske kjøkkenbenker, men de senere årene har det også blitt vanlig med 80 cm bredde. Noen nye kjøkkenbenker kan også være klargjort for 90 cm bredde.[2] Det finnes også induksjonstopper laget for 30 cm brede møbler (for eksempel til tekjøkken), og disse har som regel bare to stekeplater.[3]

Stekebrettstørrelser[rediger | rediger kilde]

Rist og stekebrett kommer i ulike størrelser til forskjellige ovner.[trenger referanse]

Innen norske oppskrifter til baking refererer man vanligvis til de to flatestørrelsene:

  • 20x30 cm - «liten langpanne»
  • 30x40 cm - «stor langpanne» (dobbelt så stor som liten)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]