Steinway & Sons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinway & Sons
Org.formAksjeselskap
BransjeProduksjon av musikkinstrumenter
Etablert5. mars 1853
MorselskapSteinway Musical Instruments
HovedkontorHamburg
Astoria
LandTyskland
Produkt(er)flygel
piano
piano
Grunnlegger(e)Henry E. Steinway
Nettstedwww.steinway.com (en)
eu.steinway.com (en, de, fr, it, es, ru)
Kart
Steinway & Sons
53°34′27″N 9°55′27″Ø

Steinway & Sons er en flygel- og pianoprodusent som holder til i Hamburg, Tyskland og New York, USA. Steinway er det mest populære flygelmerket blant konsertpianister, og regnes av svært mange for å være verdens beste.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinway-fabrikken i Hamburg, 1915

I Seesen i Niedersachsen i Tyskland bygget pianomakeren Heinrich Engelhard Steinweg sitt første flygel i 1836. I 1851 emigrerte han med familien til Amerika og de anglifiserte da etternavnet til Steinway. To år senere grunnla han sammen med sine sønner firmaet Steinway & Sons og innen 1860-årene hadde de blitt den ledende pianofabrikken i USA. Oppfinnelser av Steinway, som støpejernrammen og plasseringen av strengene over denne rammen i stedet for under, har senere blitt en standard for pianofabrikker over hele verden.

I 1866 etablerte Henry Steinway det første «Steinway Hall», beliggende på 14th Street i New York. Her var firmaets kontorer og utstillingsrom i første etasje, og det var en konsertsal med plass til 2 000 tilhørere i første etasje som etter hvert fikk besøk av mange store pianister. Dette lokalet ble hjemarenaen til New York Philharmonic i 25 år fram til Carnegie Hall åpnet i 1891. Dagens «Steinway Hall» i New York ligger i 57th Street, rett ved Carnegie Hall. Andre slike etablissementer med den sammen utformingen kalles «Steinway House», «Home of Steinway» eller «Steinway Salon» og ligger i byer som London, Hamburg, Berlin, München, Lausanne, Wien, Tokyo, Osaka, Seoul og Beijing.

På salgstoppen i 1920-årene solgte de mer enn 6000 instrumenter i året. Steinways bunnsolide rykte og byggekunst, særlig Hamburg-modellene, skilte dem ut fra de andre produsentene.

Under andre verdenskrig måtte fabrikken i New York gå over til å produsere deler til den amerikanske militære flyindustrien og glidefly av tre, mens fabrikken i Hamburg ble som amerikansk eiendom konfiskert av nazi-regimet og mot slutten av krigen måtte den avgi hele lageret av preparert tørkede trevarer til krigsindustrien. I et av de mange allierte bombeangrep på Hamburg ble fabrikken truffet av en rekke bomber og var nær ved å bli fullstendig ødelagt.

Etter mange økonomiske problemer ble firmaet solgt til CBS i 1972. CBS solgte Steinway til Steinway Musical Properties, Inc. som deretter solgte det videre til Selmer i 1995. Bare ett medlem av Steinway-familien jobber i dag hos Steinway.

Mange mener at italienske Fazioli og østerrikske Bösendorfer kan måle seg med Steinway, men det er fremdeles en bred oppfatning at Steinway er det ypperste.

Hamburg- kontra New York-modeller[rediger | rediger kilde]

Et Steinway-flygel

De lærde strides om hva som er best av Hamburg- og New York-modellene, og de har begge sine tilhengere. Store musikere som Vladimir Horowitz foretrakk New York-versjonen, som er klarere og mer gjennomtrengende i klangen. Andre, som Marc-André Hamelin, Alfred Brendel og Arcadi Volodos velger Hamburg-modellene som er varmere og dypere i klangen. Ulikhetene bestemmes av faktorer under byggingen av flygelet, såvel som hammerprodusenten.

Til tross for Steinway-ledelsens påstander om at det ikke finnes noen forskjell, er det ørsmå nyanser under byggingen som forårsaker like små forskjeller.

En måte å skille et Hamburg-flygel fra et New York-flygel er den lille kulen på publikumssiden av flygelet som er til å låse lokket; denne har bare Hamburg-flyglene.

Datterselskaper[rediger | rediger kilde]

  • Boston: Lager både flygler og pianoer, først og fremst myntet på musikkskoler og høyere musikkutdanning. Designet av Steinway & Sons, men blir montert av Kawai for på den måten å lage et mer rimelig alternativ.
  • Essex: Ifølge Steinway laget for å hylle 1920-årenes sjarm og egenskaper, «et instrument som fanger ånden og sjelen i Art Deco-tiden».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]