Stavnsbåndet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frihetsstøtten i København som feiret opphevelsen av Stavnsbåndet, ble reist i 1797.

Stavnsbåndet («bundet til torven») var en ordning innen landbruket i Danmark1700-tallet, innført i Danmark i 1733 av Kong Christian VI etter ønske fra godseiere og militærvesenet. Ordningen bandt mannlige bønder mellom 14 og 36 år, senere mellom 4 og 40 år, til å bli boende på det godset eller den herregården hvor de ble født. Stavnsbånd gjaldt bare for Danmark og ikke i andre deler av Danmark-Norge. Ordningen ble opphevet i 1788.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stavnsbåndet ble innført etter en alvorlig landbrukskrise på 1730-tallet som blant annet hadde sin grunn i en sviktende etterspørsel fra de land som Danmark eksporterte varer til. I tillegg kom innvandringen fra distriktene og inn til byene, noe som betydde at det ble færre igjen ved godsene. Ytterligere en grunn var at militæret ville sikre seg soldater til landmilitsen, men i praksis sikret det adelen billig og forutsigbar arbeidskraft. Tvangsordning med ufrihet var gjeldende fram til det ble oppløst ved landbruksreformene av 20. juni 1788 med en overgangsperiode fram til 1800. Ordningen avløste i sin tid «vornedskapet» som i 1702 ble opphevet for de bønder som var eller ble født etter kong Fredrik IVs tronbestigelse i 1699. Det var kun innenfor Fyn og Nordjylland hvor vornedskapet ikke eksisterte. I 1701 ble landmilitsen opprettet og da fikk bønder i vernepliktig alder lide under flere innskrenkninger (de måtte ha pass og skriftlig tillatelse for å flytte på seg). Disse innskrenkningene ble ytterligere skjerpet i 1724, noe som ryddet vegen for stavnsbåndet i 1733.

Det viktigste resultat av Landbokommisjonens arbeid var stavnsbåndets opphevelse. Det skjedde meget langsomt i starten ettersom autoritetene fryktet at samfunnet ville gå i oppløsning hvis bønder fikk gjøre som de ville. I første omgang ble det løst kun for de som var yngre enn 14 år, deretter for de som var over 36 år og så for de som hadde tjenestegjort som soldat. Først fra år 1800 hadde alle bønder lov til å bosette seg hvor de ville. Bøndene tilhørte dermed ikke lengre som en del av godsenes inventar.

Grunnen til at ufriheten ble opphevet var først og fremst borgerskapet i byene som var preget av opplysningstiden og på bakgrunn av den franske revolusjonen i årene1789 –1799. Som et varig minne om stavnsbåndets opphevelse ble Frihetsstøtten reist i København. Grunnsteinen ble lagt allerede den 31. august 1792 av Københavns borgermester, og selve obelisken med figurer omkring ble ferdig i 1797.

I 1840 skrev Nikolai Frederik Severin Grundtvig følgende:

Der staar en Sten paa Vesterbro,
Det er en Ære-Støtte
For Hjærtet, som i Kongebo
ved Bondens Lænker blødte.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]