St Johns (Man)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 54°12′07″N 4°38′28″V

St Johns (Man)
LandStorbritannia Storbritannia

St Johns
54°12′8″N 4°38′29″W
Tynwald (Tingvoll) er det historisk vollen hvor øyas ting ble holdt siden slutten av 1000-tallet.

St Johns (mansk Balley Keeill Eoin) er en liten landsby på vestsiden av øya Man. Den ligger langs vegen A1 mellom Douglas og Peel langs den sentralen dalen på Man. En betydningsfull aktivitet er utendørstinget som skjer på Tynwald ved St Johns.

Tynwald, det gamle tinget på Man[rediger | rediger kilde]

Tynwald er det gamle samlingsstedet for rådsmøter og ting på Man, og årlig er det en formell seremoni på dette stedet den 5. juli hvor lovene på Man blir proklamert på engelsk og på mansk. Tynwald-dagen tiltrekker seg tusenvis av tilskuere som overværer seremonien og deltar i Tynwald Fair, en lokal messe og marked.

Den norrøne høvdingen Godred Crovan invaderte og erobret Man i 1079 og hersket over det for 16 år. Det er antatt det var under hans styre at han etablerte ting etter norrønt mønster på Tynwald (= Tingvoll). Hans bilde kan bli sett i et glassmaleri i Tynwald Chamber i Douglas.

En kunstig lagdelt haug, bygget opp av fire sirkulære plattformer utgjør selve vollen. Dens sokkel er på omtrent 24 meter i diameter og fra bakkenivået og opp til toppen av haugen er det omtrent 3,5 meter. Foruten å være møtestedet for det gamle mansk-norrøne tinget antar man at det var et enda eldre møtested for en mansk førkristen midtsommerfeiring. Derav er det reist et stort keltisk høykors, som foruten den kristne symbolverdi også representerer den keltiske solgud Lug eller Lugh, som står seremonielt mellom Tynwald-vollen og kirken.[1]

Kirken St Johns[rediger | rediger kilde]

Ved Tynwald-vollen står en plakat som forklarer tingets betydning. Den er dekorert av Odins sorte ravner for signalisere stedets norrøne bakgrunn, sammen med et keltisk høykors, Mans andre historiske bakgrunn.

Den relativt store kirken i landsbyen er dedikert til Sankt John, det vil si Evangelisten Johannes, og landsbyen og prestegjeldet er navngitt etter kirken. Innenfor kirken er det reservert seter med navnplater for medlemmer av begge kamrene i det manske parlamentet, mens det tilstøtende kirkehallen inneholder en utstilling som gir detaljer om Tynwalds historie og dens funksjon som tingsted. Dette settes i sammenheng med andre norrøne ting, som AlltingetIsland, og Stortinget i Norge.

Landsbyen er dominert av Slieau Whallian, et bratt fjell eller ås som ligger rett sør. På motsatt side av kirken ligger stedet for den eldgamle innhegning hvor løse dyr ble plassert inntil noen kom og krevde dem. Om de ikke ble krevd i løpet av et år og en dag ble deres eierskap overført til Herren av Mann, mens gjenfinningsgebyret for dyr som ble hentet ble delt likt mellom Herren av Mann og den som eide innhegningen.

Siden 2003 har den tidligere skolebygningen til St John's School vært benyttet av Bunscoill Ghaelgagh, en grunnskole som gir undervisning på og i mansk.

Nasjonalpark[rediger | rediger kilde]

Tynwalds nasjonalpark, også kjent som Arboretum, ligger på nordsiden av landsbyen og nedenfor kirken og Tynwald. Nasjonalparken, som er en botanisk hage med gangveger og fugledammer er åpent for publikum uten avgift. Parken ble åpnet den 26. juni 1979 av Kristján Eldjárn, daværende president av Island, og fulgt av Mans viseguvernør, sir John Warburton Paul. Hagen dekker rundt 121 m2 eller 30 acre, og er tematisk inndelt i tre seksjoner.[2]

Bellaharra-steinene[rediger | rediger kilde]

Rett ved vegen og ved siden av Tynwald står de neolittiske monumentet Bellaharra-steinene.

Rett ved siden av vegen og Tynwald står Bellaharra-steinene, en del av eller restene av et megalittisk monument, store steiner fra et gravkammer fra rundt 2300 f.Kr. Stedet er en av ti megalittiske graver på Man.

Gravstedet ble avdekket i 1971 av Sheila Cregeen, en lokal arkeolog fra Peel. Det ble fastslått at det var en kammergrav og en omfattende forekomst av kremasjon. Det synes som om graven har inneholdt to kamre og synes å tilhøre den samme neolittiske tradisjonen som Cashtal yn Ard i Maughold og King Orry’s Grave i Laxey. Det ble avdekket en rekke redskaper av flint og steingods og keramikk, en del med dekorasjoner som tidligere har vært funnet ved Meayll-sirkelen. En urne fra den senere bronsealder ble også funnet. Seks store steiner ble funnet, skjønt to av dem var blitt knust, men de gjenværende har blitt reist på nytt i millenniumprosjektet i 2000-2001.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tynwald Hill, History
  2. ^ 30 Years of Tynwald National Park
  3. ^ Opplysninger fra informasjonsplakat ved stedet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]