Ylajali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ylajali er en fiktiv kvinne i Knut Hamsuns roman Sult fra 1890. Jeg-personen ser en kvinne på gaten tidlig i romanen. Han bestemmer seg for å følge etter henne og skremme henne, og han får for seg at hun heter Ylajali. Senere er det er av og til uklart hva som er drøm og hva som er virkelighet i scenene der Ylajali er involvert.

Jeg-personen skrøner ved en anledning om at Ylajali er den persiske datteren av agent Hapolatti, «oppfinneren av den elektriske salmebok»: «en prinsesse som hadde tre hundrede slavinder og lå på et leie av gule roser; hun var det skjønneste væsen jeg hadde set». Jeg-personens feberfantasier spinner senere videre på denne skrønen.

På et tidspunkt virker det som om jeg-personens forføringsprosjekt overfor kvinnen som han baserer fantasien om Ylajali på, er i ferd med å lykkes. Da saboterer han for seg selv ved å la masken falle; tilsynelatende er han ærlig med en annen romankarakter for første og eneste gang i Sult. Kvinnen blir redd, hevder han er gal og kaster ham ut.

Ylajali bor angivelig i den fasjonable bygården i St. Olavs plass 2, som ble reist av eiendomsutvikleren Olaus Johnsen i 1872. Flere restauranter og utesteder i Norge er oppkalt etter Ylajali, blant annet Restaurant Ylajali på St. Olavs plass 2 i Oslo. Det er også vokalgruppen Ensemble Ylajali.