St. Lambertus (Düsseldorf-Altstadt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St. Lambertus (Düsseldorf-Altstadt)
OmrådeAltstadt
BispedømmeKöln erkebispedømme
Byggeår1394
Arkitektur
Periodeteglstensgotikk
Beliggenhet
Kart
St. Lambertus
51°13′41″N 6°46′17″Ø
St. Lambertus til venstre og den nordlige delen av Burgplatz
Kirkebygningen sett fra sydøst
Detalj av hovedportalen i bronse, utført av Ewald Mataré

St. Lambertus er en av fire romersk-katolske kirker i Düsseldorf i bydelen Altstadt.

Historie[rediger | rediger kilde]

St. Lambertus er antagelig den eldste bygningen i Düsseldorf, og historisk kan den dokumenteres tilbake til 1159, selv om opprinnelse ligger lenger tilbake i tid. På 600-tallet kom angelsaksiske munker til Rhinen, og vi vet at de bygde et kloster litt nord for dagens Düsseldorf. Under ledelse av biskop Suitbert begynte de å spre kristendommen for folkene som bodde i Westfalen. På 700-tallet bygde de, under Willeikus' ledelse, et kapell på det stedet hvor elva Düssel møter Rhinen. Dette ble innviet av misjonæren Lambertus.

På 1200-tallet ble det lille kapellet omgjort til en landsbykirke. Da grev Adolf V von Berg i 1288 forente seg med de frie kölner-borgerne mot erkebiskop Siegfried von Westerburg, ble det et blodig slagsmål, kjent som Worringen-slaget, og grev Adolf førte erkebiskopen som fange til slottet Burg. Som takk for hjelpa gav han landsbyen Düsseldorf bystatus 14. august 1288. Han ville også at byen skulle få en større kirke og utvidet kapellet mot øst i en gotisk stil, dagens kor. Mot vest forlenget han bygningen og begynte på klokketårnet. Etter hans død stoppet videre bygging opp.

I 1348 ble grevskapene Jülich og Berg forent, og da grevskapet Berg ble hertugdømme i 1380 valgte Wilhelm II von Berg i 1386 Düsseldorf som sin residensby. Han fullførte utvidelsen av kirken, rev midtskipet som var bygd i romansk stil og bygde videre i gotisk stil. Innvielsen av den nye kirken fant sted 13. juli 1394 til jomfru Marias ære, og som beskyttere ble Lambertus, Apollinaris, Thomas og Pankratius valgt. Denne helgenbeskyttelsen (patrozinium) beholdt kirken helt fram til sekulariseringsprosessen i 1803, se Reichsdeputationshauptschluss.

I 1606 fikk kirken store skader på grunn av storm, og 10. august 1634 eksploderte det nærliggende pulvertårnet. Disse hendelsene førte til nødvendige restaureringer. Etter en brann i 1815 ble tårnet fornyet. Det ble brukt friskt og fuktig treverk, slik at tårnet fremstod skjevt og fordreid. Etter skader under 2. verdenskrig ble tårnet fornyet, og man bygde det – etter folkets ønske – like fordreid som før. Mange kaller det i dag for "det skjeve tårn i Düsseldorf". Den nye vestportalen fra 1950 er laget av billedhuggeren Ewald Mataré.

I 1974 fikk kirken tildelt tittelen Basilica minor av pave Paul VI.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustav Bayerle: Die katholischen Kirchen Düsseldorf’s, von ihrer Entstehung bis auf die neueste Zeit. Ein Beitrag zu Geschichte der Stadt, Düsseldorf 1844.
  • Karl Strauven: Die fürstlichen Mausoleen Düsseldorf’s in der St. Lambertuskirche, der Kreuzbrüder und Hof-(St. Andreas)Kirche, Düsseldorf 1879.
  • Hermann J. Richartz: Herzlich willkommen in der Basilika St. Lambertus, Düsseldorf-Altstadt (brosjyre uten årstall).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]