Sportsklubben Brage (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen omhandler Sportsklubben Brage fra Oslo. For idrettslaget med samme navn fra Trondheim, se Sportsklubben Brage. Brage har også andre betydninger.
Brage
Sportsklubben Brage
Stiftet23. april 1923
Idrettsgren(er)bandy, fotball, friidrett, orientering, ishockey, ski, sykling, svømming
ForbundArbeidernes Idrettsforbund
LandNorge
ByOslo

Sportsklubben Brage (stiftet 23. april 1923) var et norsk idrettslag fra Oslo øst som var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Klubben meldte seg inn i AIF i 1927,[1] og forble medlem fram til sammenslutningen mellom AIF og Landsforbundet for idrett i 1940. 15. februar 1946 slo Brage seg sammen med to andre tidligere arbeideridrettslag, Sportsklubben Grane og Sportsklubben Varden, og dannet Vahl Sportsklubb.[2]

Bandy[rediger | rediger kilde]

Brage var en av de ledende bandyklubbene i AIF. Klubben vant i 1933 det første kretsmesterskapet som ble arrangert i Oslo. I 1936, 1937 og 1940 vant Brage arbeidermesterskapet i bandy. Da AIF i 1935 nedsatte et landsutvalg for bandy, ble Brages medlem Thorleif Andresen valgt til formann.[1] Samme år spilte seks av klubbens spillere på AIF-landslaget som slo Sverige 2–1 i en arbeiderlandskamp. Reidar Haanes, tennisspiller og grunnlegger av Sportsklubben Njård, spilte bandy for Brage i perioden 1938–1940.

Klubben deltok ikke i de illegale bandymesterskapene som ble arrangert under krigen. Brage deltok i det første norgesmesterskapet som ble arrangert etter at idretts-Norge i 1945 var forent i Norges Idrettsforbund, men ble slått ut i første runde.

Friidrett[rediger | rediger kilde]

Flere av Brages friidrettsutøvere hevdet seg godt i arbeidermesterskapene på 1930-tallet. Ragnar Pedersen var i flere år forbundets beste mangekjemper. I 1932 ble han arbeidermester i 5- og 10-kamp, samt på 110 meter hekk og i lengde. I mesterskapet året etter vant Pedersen igjen mangekampøvelsene, mens Leif Olsen vant 110 meter hekk. I arbeidermesterskapet i 1936 seiret Olsen både på 110 og 400 meter hekk. Asbjørn Jansgård vant 800 meter i 1935, i tillegg vant Brage dette året 4 x 400 meter stafett samt Østkantstafetten.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Petter Larsen (1979). Med AIF-stjerna på brystet: glimt fra norsk arbeideridrett. Oslo: Tiden. s. 166. ISBN 8210018531. 
  2. ^ Asbjørn Halvorsen, red. (1947). Norges Fotballeksikon. Oslo: Prent forlag. s. 386. 
  3. ^ Sverre Gundersen og Edvard Nilsen, red. (1952). Norsk fri-idretts historie fra 1896 til 1950. Oslo: Nasjonalforlaget A/S. s. 282, 295, 315, 318, 325. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]