Spissnutefrosk

Spissnutefrosk
	; spissnutefrosk hunn
Vitenskapelig(e); navn:	Rana arvalis; Nilsson, 1842
Norsk(e) navn:	spissnutefrosk; (spissnutet frosk)
	Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Dyr
Rekke:	Ryggstrengdyr
Klasse:	Amfibier
Orden:	Springpadder
Familie:	ekte frosker
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Norsk rødliste for arter:
	VU — Sårbar; Artsdatabanken (2021)
Habitat:	Skog, kulturmark og våtmark
Utbredelse:	se kartet

Spissnutefrosk (Rana arvalis) er en frosk i familien ekte frosker. Den er litt mindre enn buttsnutefrosken, ca. 7-8 cm lang, og har en tydelig spissere snute. Fargene er nokså lik buttsnutefrosk, men undersiden er mer ensfarvet lys og skaper en kontrast til den mørk grå/brune oversiden. Den skilles best fra buttsnutefrosken på lokkelyden om våren; spissnutefrosken har en kort og klukkende "wo'uk", mens buttsnutefrosken har en mere langvarig knurrende "rrrrr". Hannen får en lettkjennlig blågrå gytedrakt i paringstiden.

Arten er utbredt i sentrale og østlige deler av Europa og i vestlige og sentrale deler av Sibir. Den norske utbredelsen er rundt Oslofjorden fra svenskegrensa, til Skiensområdet, samt enkelte plasser i Agderfylkene. Myrer, gårdsdammer og sakteflytende, fiskefrie bekker, elver og tjern er vanlige habitater. Spissnutefrosken tåler surere vann og er mer knyttet til skog enn den mere vanlige buttsnutefrosken.

I mars-mai (avhengig av klima) samles begge kjønn til gyting i den faste vannansamlingen. Hunnen legger de 400-1500 eggene som klare, faste geleklumper, som vanligvis synker til bunnen (i motsetning til buttsnutefroskens egg, som flyter opp). Larvene (rompetrollene) går på land i juli-august og blir kjønnsmoden etter ca. 3 år (noen ganger 2). Overvintrer som oftest i mudderet på bunnen av en dam, o.l. der den tar opp oksygen gjennom huden.