Spissnutefrosk
| Spissnutefrosk | |||
|---|---|---|---|
 spissnutefrosk hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rana arvalis Nilsson, 1842 | |||
| Populærnavn | |||
| spissnutefrosk[1][2] (spissnutet frosk) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Amfibier | ||
| Orden | Springpadder | ||
| Familie | ekte frosker | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[4] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Skog, kulturmark og våtmark | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Spissnutefrosk eller spissnutet frosk (Rana arvalis) er en frosk i familien ekte frosker. Den er litt mindre enn buttsnutefrosken, ca. 7-8 cm lang, og har en tydelig spissere snute. Fargene er nokså lik buttsnutefrosk, men undersiden er mer ensfarvet lys og skaper en kontrast til den mørk grå/brune oversiden. Den skilles best fra buttsnutefrosken på lokkelyden om våren; spissnutefrosken har en kort og klukkende "wo'uk", mens buttsnutefrosken har en mere langvarig knurrende "rrrrr".[5] Hannen får en lettkjennlig blågrå gytedrakt i paringstiden.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten er utbredt i sentrale og østlige deler av Europa og i vestlige og sentrale deler av Sibir. Den norske utbredelsen er rundt Oslofjorden fra svenskegrensa, til Skiensområdet, samt enkelte plasser i Agderfylkene. Myrer, gårdsdammer og sakteflytende, fiskefrie bekker, elver og tjern er vanlige habitater. Spissnutefrosken tåler surere vann og er mer knyttet til skog enn den mere vanlige buttsnutefrosken.
Egg of formering
[rediger | rediger kilde]I mars-mai (avhengig av klima) samles begge kjønn til gyting i den faste vannansamlingen. Hunnen legger de 400-1500 eggene som klare, faste geleklumper, som vanligvis synker til bunnen (i motsetning til buttsnutefroskens egg, som flyter opp). I mosettning til eggene til buttsnutet frosk er eggene til spissnutet frosk helt glassklare, men kan få et lite overtrekk av alger som gir dem et grønnlig skjær i løpet av fosterutviklingen.[6] Larvene (rumpetrollene) går på land i juli-august og blir kjønnsmoden etter ca. 3 år (noen ganger 2). Arten overvintrer som oftest i mudderet på bunnen av en dam, o.l. der den tar opp oksygen gjennom huden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022.
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Artsnavn ble fastsatt til «spissnutefrosk» september 2009
- ^ Dervo B, Strøm BS og van der Kooij J (24. november 2021). «Amfibier og reptiler. Vurdering av spissnutefrosk Rana arvalis som VU for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ Mech, L.D. & Boitani, L. 2004. Sorex minutissimus. In: IUCN 2009.2. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Data pr. 3. november 2009
- ^ Fog, K.; Wederkinch, E. (1980). Vejledning til atlasundersøgelser af padder og krybdyr. Natur og ungdoms Feldttidskiftsserie 3. s. 1-28.
- ^ Bøckman, P. (2002). Jordbrukslandskapet i et froskeperspektiv. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. s. 45.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spissnutefrosk i Encyclopedia of Life
- (en) spissnutefrosk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spissnutefrosk hos Artsdatabanken
- (sv) spissnutefrosk hos Dyntaxa
- (en) spissnutefrosk hos Fauna Europaea
- (en) spissnutefrosk hos ITIS
- (en) spissnutefrosk hos NCBI
- (en) Kategori:Rana arvalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rana arvalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rana arvalis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Spissnutefrosk (www.zoologi.no)
