Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Smeltepytter på havisen ved Nordpolen.

Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate omhandler endringer i havet og kryosfæren på grunn av global oppvarming. Rapporten er den tredje i serien av spesialrapporter i gjennomgangen for den sjette hovedrapporten (AR6), som startet i 2015 og vil være ferdig i 2022. Den er på 1300 sider.

De viktigste funnene[rediger | rediger kilde]

Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate utarbeidet av FNs klimapanel (Klimapanelet) ble godkjent under klimapanelets 51. sesjon (IPCC-51) i september 2019 i Monaco.[1] Det godkjente sammendraget for beslutningstakere ble utgitt den 25. september 2019.[2]

Rapporten er på 1300 sider. 104 forfattere og redaktører som representerer 36 land har til sammen referert til 6 981 publikasjoner.[1]

Rapporten er den tredje i serien av tre spesialrapporter i tilhørende gjennomgangen for den sjette hovedrapporten (AR6), som startet i 2015 og vil være ferdig i 2022.[3][4] Den første var Special Report on Global Warming of 1.5 °C og den andre var Special Report on Climate Change and Land, utgitt den 7. august 2019.[a][5]:11

Sammendrag for beslutningstakere (SPM)[rediger | rediger kilde]

SitatDette belyser hvor presserende det er å prioritere rettidig, ambisiøs, koordinert og varig handling.[b][6]Sitat

Sammendraget for beslutningstakere, som er del av rapporten, sier at siden 1970 har «verdenshavene blitt oppvarmet med uforminsket styrke» og at de «har tatt opp mer enn 90 % av den overskytende varmen i klimasystemet». Vekstraten for havets oppvarming har mer enn doblet seg siden 1993. Marine hetebølger øker i intensitet og har siden 1982 «svært sannsynlig doblet seg i frekvens». Forsuringen av havets overflate har økt etter som havene absorberer mer CO2. Oksygenreduksjon i havet «har oppstått fra overflaten til 1000 m».[6]

Stigende havnivå[rediger | rediger kilde]

Globalt gjennomsnittlig havnivå har økte med 3,66 mm per år, noe som er «2,5 ganger raskere enn hastigheten fra 1900 til 1990».[7]:2[8] Med denne økningen kan det havnivået bli rundt 30 cm til 60 cm innen år 2100 selv om klimagassutslippene blir kraftig redusert, og global oppvarming begrenses til godt under 2 °C, men rundt 60 cm til 110 cm nevnes i oppsummeringen for SROCC. Den britiske nettsiden Carbon Brief mener at raten av stigende havnivå er «enestående» over det siste århundret. Anslagene for verste tenkelige tilfelle er høyere enn antatt, og at en økning på 2 m innen år 2100 «ikke kan utelukkes»,[9] hvis klimagasser fortsette å øke sterkt."[7]:2

Oksygenreduksjon i havet[rediger | rediger kilde]

Kjemien i havet er i endring, noe som resulterer i forstyrrelser av «arter i hele havets matkjede». Når temperaturen i havet øker, reduseres blanding mellom vannlagene i havet, som i neste omgang gir svekket tilførsel av oksygen og næringsstoffer for marint liv.[7]:3

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen[rediger | rediger kilde]

Kapittel 6 omhandler Den atlantiske omveltningssirkulasjonen, og det sies at «den sannsynligvis vil svekkes i løpet av det 21. århundre», men det er lite sannsynlig at den vil vil kollapse. En svekkelse av den atlantiske omveltningsirkulasjonen ville gi «reduksjon av marin produktivitet i Nord-Atlanteren, mer vinterstormer i Europa, en reduksjon i sommer nedbøren i Sahel-og Sør-Asia, en nedgang i antall tropiske sykloner i Atlanterhavet og en økning i regionalt havnivået rundt Atlanterhavet, spesielt langs den nordøstlige kysten av Nord-Amerika»."[10] Den atlantiske omveltningssirkulasjonensom er et system av havstrømmer i Atlanteren som bringer varmt vann opp til Europa fra tropene. Det er drevet av synkende vann i Nord-Atlanteren, altså dypvanndannelse av kaldt, saltholdig vann på høye breddegrader i Nord-Atlanteren.[9]

Smeltende isbreer[rediger | rediger kilde]

Det har vært en akselerasjon av smelting av isbreer på Grønland og i Antarktis så vel som isbreer i fjellområder rundt om i verden fra 2006 til 2015. Dette representerer nå et tap på 720 milliarder tonn (653 milliarder tonn) is i året.[8]

Iskapper[rediger | rediger kilde]

Tilbakegang av Jakobshavn-isen for årene 1851–2006.

Carbon Brief melder at smelting av Grønlands innlandsis er «en enestående hendelse i minst de siste 350 år». Summen av smelting i Antarktis og av Grønlandisen har bidratt «700 % mer til havnivåøkning» enn bidraget på 1990-tallet.[9]

Reduksjon av sjøisen i Arktis[rediger | rediger kilde]

Polhavet kan være isfritt i september hvert tre år hvis den globale oppvarmingen fortsetter å stige til 2 °C. Før industrialiseringen skjedde dette bare en gang i hvert hundre år.[7]:4

Global marine biomasse og redusert fiskefangst[rediger | rediger kilde]

SitatSiden rundt 1950 har mange marine arter i forskjellige grupper endret geografisk utbredelse og sesongaktiviteter som respons på oppvarming av havet, havisendringer og biogeokjemiske endringer, som oksygentap, i deres leveområder.[c] Sitat

I kapittel 5 med tittel «Endret hav, marine økosystemer og samfunnenes avhengighet» advarer forfatterne om at marine organismer blir påvirket av havoppvarming med direkte virkninger på menneskelig samfunn, fiskeri og matproduksjon.[11]:5–6 The Times skrev at det er sannsynlig at det vil være en 15 % reduksjon av antall marine dyr og en reduksjon på 21-24 % i «fiskefangster generelt» rundt år 2100 på grunn av klimaendringer.[8]

Nedgangen av snø og isdekket på innsjøer[rediger | rediger kilde]

I kapittel 3, «Polare Regioner», rapporteres det om en nedgang av snø og isdekket på innsjøer. Fra 1967 til 2018 var omfanget av snø i juni blitt redusert til en rate på 13,4 ± 5.4 % per tiår."[12]:3–4

Tining av permafrost[rediger | rediger kilde]

Fremtidig klimaendringer i områder med permafrost, «vil føre til endring av habitater og biomer med tilhørende endringer for områder og omfang av økologisk viktige arter».[12] Etter som jord med permafrost smelter er det en mulighet for at karbon vil bli sluppet løs til atmosfæren.[13] Jord i områder med permafrost er et reservoar for karbon som er mye «større enn det karbonet som er lagret i biomassen for alle levende planter».[12]:98 En «ekspertvurdering og laboratorietester med jord tyder på at betydelige mengder av karbon (titalls til hundrevis Pg karbon), kan potensielt bli overført fra permafrost til atmosfæren for scenario med store fremtidige CO2-utslipp (RCP 8.5)».[12]:98

Lavtliggende øyer og kystområder[rediger | rediger kilde]

I den siste delen om lavtliggende øyer og kystområder, sier rapporten at byer og megabyer, som New York, Tokyo, Jakarta, Mumbai, Shanghai, Lagos og Kairo er «vi alvorlig fare å¨grunn klimarelaterte endringer av havet og kryosfæren».[14] Hvis utslippene forblir høye, vil flere lavtliggende øyer sannsynligvis bli ubeboelig innen år 2100.[9]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

The New York Times skrev en artikkel den 25. september 2019 med overskrift «Vi har alle store problemer».[8]

I henhold til The Times vil «havnivået stige i stadig raskere tempo ettersom is og snø reduseres, havet blir surere og mister oksygen». Artikkelen siterte Michael Oppenheimer ved Princeton University, som var en av rapportens hovedforfattere, som sa at «havene og de frosne deler av verden har store problemer, noe som betyr at vi alle har store problemer. Endringene er akselererende». Klimapanelets Valérie Masson-Delmotte, ble sitert i Monaco og uttalte at «klimaendringene er allerede irreversible. På grunn av varmeopptaket i havet kan vi ikke gå tilbake».[8]

BBC skrev at dette er et rødt varsel på den Blå Planeten.[13]

The Economist skrev at «verdenshavene blir varmere, det blir flere stormer og surere. De blitt mindre produktive etter hver som økosystemer kollapser. Smelting av isbreer og innlandsis forårsaker at havnivået stiger, noe som øker risikoen for oversvømmelse og ødeleggelse for de hundrevis av millioner mennesker som lever i kystnære områder».[15]

PBS NewsHour siterte Ko Barrett i National Oceanic and Atmospheric Administration, som også er en nestleder av klimapanelet, som uttalte «Alt sett under ett viser disse endringene at verdens hav og kryosfære har å tatt opp varmen fra klimaendringer i flere tiår. Konsekvensene for naturen er omfattende og alvorlig».[16]

National Geographic skrev at ifølge rapporten vil «disse utfordringene kommer til å bli verre med mindre nasjonene gjør lynraske tiltak for å eliminere utslipp av klimagasser [...] Men sterke grep vil fortsatt kunne forhindre eller unngå noen av de verste konsekvensene».[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) which was endorsed by the United Nations General Assembly, was established in 1988 by the United Nations Environment Programme (UNEP) and the World Meteorological Organization (WMO). The AR6 cycle with these three reports, is considered by the IPCC to be their most ambitious since 1988.
  2. ^ This highlights the urgency of prioritising timely, ambitious, coordinated and enduring action.
  3. ^ Since about 1950 many marine species across various groups have undergone shifts in geographical range and seasonal activities in response to ocean warming, sea ice change and biogeochemical changes, such as oxygen loss, to their habitats.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC)». IPCC. 25. september 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  2. ^ «Choices made now are critical for the future of our ocean and cryosphere — IPCC». 25. september 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  3. ^ «Updates to 2019». Intergovernmental Panel on Climate Change. 8. august 2019. Besøkt 9. august 2019. 
  4. ^ «Special Report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems (SRCCL) Leaflet». IPCC. 8. august 2019. Besøkt 9. august 2019. 
  5. ^ «About the IPCC». IPCC. Besøkt 8. november 2019. 
  6. ^ a b «Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC): Summary for Policymakers (SPM)» (PDF). IPCC. 25. september 2019. 
  7. ^ a b c d «Press Release: Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC)» (PDF). IPCC. 25. september 2019. Besøkt 8. oktober 2019. 
  8. ^ a b c d e Seth Borenstein. «‘We’re all in big trouble’: Climate panel sees a dire future». Besøkt 8. november 2019. 
  9. ^ a b c d Evans, Simon m. fl. «In-depth Q&A: The IPCC’s special report on the ocean and cryosphere». Besøkt 8. november 2019. 
  10. ^ «Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC): Chapter 6: Extremes, Abrupt Changes and Managing Risks» (PDF). IPCC. 25. september 2019. Besøkt 25. september 2019. 
  11. ^ «Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC): Chapter 5: Changing Ocean, Marine Ecosystems, and Dependent Communities» (PDF). IPCC. 25. september 2019. 
  12. ^ a b c d Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (SROCC) Chapter 3: Polar Regions (PDF). IPCC. september 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  13. ^ a b McGrath, Matt (25. september 2019). «UN panel signals red alert on 'Blue Planet'». BBC News. Besøkt 8. november 2019. 
  14. ^ «Special Report On The Ocean And Cryosphere In A Changing Climate (SROCC) – Integrative Cross-Chapter Box: Low Lying Islands And Coasts» (PDF). IPCC. 25. september 2019. Besøkt 25. september 2019. 
  15. ^ «Oceans are increasingly bearing the brunt of global warming - Sea changes». The Economist. 26. september 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  16. ^ «9 ways the Arctic and oceans are in 'unprecedented' trouble, according to latest IPCC report». Besøkt 8. november 2019. 
  17. ^ Borunda, Alejandra. «Oceans and ice are absorbing the brunt of climate change». Besøkt 8. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]