Den Kongelige Mynt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Den Kongelige Mynt ble opprettet i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk. Verket skulle utnytte sølvforekomsten til å produsere mynter. Verket var opprinnelig styrt fra København som et kongelig selskap. Etter at Norge ble selvstendig i 1814 b1e det i 1816 styrt av Finansdepartementet, inntil det i 1962 ble overført til Norges Bank. I 2001 ble Den Kongelige Mynt skilt ut som eget aksjeselskap, heleid av Norges Bank. 30. juni 2003 ble selskapet solgt til et privat aksjeselskap for 44 millioner kroner.[1]

Myntverket på Kongsberg ble anlagt i 1686 for å slå mynt av sølvet fra gruvene som ble oppdaget i 1623. I de første årene ble sølvet sendt til Danmark for utmynting, men i 1628 fant man ut at det var mer rasjonelt å legge produksjonen til Norge, og et myntverk ble anlagt på Hovedtangen ved Akershus festning i Christiania. I 1686  ble «Mynten» flytten til Kongsberg. Lenge var myntproduksjonen en del gruvedriften. Men i 1806 ble myntverket nedlagt, alt utstyr ble solgt eller sendt til myntverket i København, og lokalene ble solgt til en lokal industrimann som ville drive våpenproduksjon. Krigsutbrudd og myntmangel gjorde at myntslaging kom i gang igjen på samme sted i 1808.

I 2001 ble Den Kongelige Mynt skilt ut som eget aksjeselskap heleid av Norges Bank, og 30. juni 2003 ble det solgt til Samlerhuset AS og Suomen Rahapaja for 44 millioner kroner. I 2004 ble privatiseringen markert ved at bedriften endret navn til Det Norske Myntverket AS.

Den Kongelige Mynts museumssamlinger[rediger | rediger kilde]

De historiske samlingene fra Den Kongelige Mynts virksomhet på Kongsberg gjennom mer enn 300 år forvaltes og drives i dag som et bedriftsmuseum, en avdeling av Norsk Bergverksmuseum. Der er utstilt mynter, medaljer, verktøy, modeller, museale gjenstander og bibliotek fra myntverket. Museet er eid av Norges Bank. Av sikkerhetshensyn er en del av myntsamlingen som ikke er utstilt på Norsk Bergverksmuseum, inntil videre magasinert i Norges Bank.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]