Sosialt nederlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sosialt nederlag er opplevelsen av tap i en konfrontasjon mellom dyr av samme art eller mennesker. Konfrontasjonen kan være mellom to eller flere individer. Sosialt nederlag er en form for sosialt stress.

Sosialt nederlag hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Studier på sosialt nederlag hos mennesker er en gren innenfor sosialpsykologien med fokus på mobbing i skolen og på arbeidsplassen. Personer utsatt for mobbing sliter ofte med lav selvfølelse, psykosomatiske lidelser, depresjon og angstlidelser som sosial angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) [1] [2]. Andre sammenhenger hvor sosialt nederlag er studert, er for eksempel blant innsatte i fengsel [3].

Mobbing i skolen[rediger | rediger kilde]

De første studiene av mobbing i skolen ble gjennomført i Skandinavia på 1970-tallet, hvor Dan Olweus var sentral [4] [5]. Nå studeres forekomsten av mobbing i skolen i mange land i flere forskjellige verdensdeler, noe som indikerer at mobbing ikke er et kulturelt fenomen, men er universelt for mennesket [6].

Forskning på mobbing i skolen hadde i begynnelsen fokus på fysisk mobbing [4] [5]. Offeret blir da typisk banket opp og presset til å gi mobberen penger eller gjøre tjenester, i tillegg til å bli truet med hevn dersom han/hun forteller det til noen voksne. Det ble snart også oppdaget at mye av mobbingen i skolen var av en psykologisk karakter. Den psykiske mobbingen skjer ved indirekte aggresjon mot offeret ved at mobberen manipulerer jevnaldrende til å utelukke og avvise offeret. Denne typen mobbing ble funnet å være mest fremtredende hos jenter. Fysisk aggresjon forekommer mest hos gutter, mens mobbere som bruker aggressiv verbal mobbing forekommer hos begge kjønn [7].

Det sosiale nederlaget som oppleves av mobbeofre i skolen har vist å ha flere konsekvenser, uavhengig av kjønn. Ofre for sosialt nederlag er deprimerte, har høyt nivå av angst, er ensomme, har dårlig selvtillit, føler seg mislykket, har en følelse av misstilpassing, viser sosial tilbaketrekking, er svært misfornøyd med skolen og relasjoner til jevnaldrende, og føler (feilaktig) at de har dårlige akademiske ferdigheter, er uintelligente og stygge [7] [8] [9]. Studier i flere land har vist at mobbing i skolen har ført til selvmord [8] [10]. Denne type sosialt nederlag kan altså føre til store adferdsmessige endringer.

Mobbing på arbeidsplassen[rediger | rediger kilde]

Blant voksne er mobbing og trakassering på arbeidsplassen det mest studerte temaet. Dette er beskrevet som en ekstrem form for sosialt stress [11] og er ansett som den mest hemmende og ødeleggende av arbeidsrelaterte stressorer [12]. På begynnelsen av 1980-tallet ble det oppdaget at mobbing og trakassering var et problem blant voksne i arbeidslivet [13]. Også på dette området begynte forskningen først i Skandinavia [13] [7] [14]. Som i skolen kan det forekomme både fysisk og psykisk mobbing på en arbeidsplass. Mobbing på en arbeidsplass skiller seg fra mobbing i skolen bl.a. ved at konkurranse om stillinger er en viktig faktor. Mobbing på arbeidsplassen skjer ofte mellom kollegaer av samme status, da de gjerne konkurrerer om den samme stillingen. Det kan også forekomme mobbing mellom ulike nivå, hvor overordnete mobber underordnete.

Gjentatte sosiale nederlag på jobb kan føre til depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse, sosial angst, tap av selvtillit, søvnforstyrrelser og psykosomatiske plager som hodepine, mageproblemer, diaré, kvalme og allergiske reaksjoner [15] [1] [2] [16]. I ekstreme tilfeller kan mobbing på arbeidsplassen også føre til selvmord [17]. En studie har vist at konsentrasjonen av stresshormonet kortisol i spytt var lavere ved oppvåkning hos mobbeofre, enn hos arbeidstakere som ikke var blitt mobbet [18]. Dette finner man også hos pasienter med posttraumatisk stresslidelse og kronisk utmattelsessyndrom. Det er ellers gjort få studier på endring i fysiologi hos mobbeofre.

Et problem med de fleste studier av mennesker som har opplevd sosialt nederlag er at de foregår etter at mobbingen har funnet sted, og det finnes ingen mål på symptomene hos ofrene før mobbingen startet. Det er også gjort svært få studier på fysiologiske mål slik det er blitt gjort i dyreforsøk på sosialt nederlag.

Sosialt nederlag hos dyr[rediger | rediger kilde]

Laboratorieeksperiment med dyremodeller kan bidra til økt forståelse av genetikk, mekanismer i hjernen og utløsende miljøfaktorer bak menneskelige psykiske lidelser. Dyremodellene og kunnskap fra dem kan brukes til å bedre kunne forutsi og behandle psykiske lidelser. Dyremodeller for sosialt nederlag kan gi kunnskap om effekten av mobbing og vold hos mennesker.

Dyremodell for sosialt nederlag[rediger | rediger kilde]

I forskning på sosialt stress hos laboratorierotter, er dyremodellen "sosialt nederlag" den mest populære og er basert på "beboer-inntrenger" paradigmet. I denne modellen blir en hannrotte (inntrenger) plassert i hjemburet til en større og mer aggressiv hannrotte (beboer) som er trent til å angripe inntrengere. Det blir en konfrontasjon hvor beboeren viser dominant adferd og vinner konfrontasjonen, mens inntrengeren viser underdanig adferd og er taperen. Inntrengeren opplever slik sosialt nederlag, altså sosialt stress. Det finnes flere variasjoner av denne modellen. Etter at inntrengeren har overgitt seg (den viser det ved å legge seg på ryggen) blir den gjerne skillt fra beboeren, for å hindre mer fysisk kontakt og potensiell skade. Fremdeles kan inntrengeren høre, se og lukte beboeren, noe som fortsetter eksponeringen til den sosiale stressoren. Lengden på konfrontasjonen og antall konfrontasjoner kan variere mellom studier. Det er gjort flest studier på hvilken effekt konfrontasjonen har på inntrengeren, altså rotten som opplever sosialt nederlag. Hannrotter foretrekkes i studier på sosialt nederlag da disse er mer aggressive og territorielle enn hunnrotter.

Dersom inntrengeren blir utsatt for ett sosialt nederlag blir dette vurdert som en modell for akutt stress. Hvis inntrengeren blir eksponert for flere konfrontasjoner med den dominante beboeren gjentatte ganger over lengre tid, blir dette vurdert som en modell for kronisk stress. Dyremodellen for sosialt nederlag er sett på som en modell for angst og depresjon, ettersom denne modellen kan føre til symptomer man finner hos pasienter med disse lidelsene.

Effekt av sosialt nederlag[rediger | rediger kilde]

Rotter eksponert for ett eller to sosiale nederlag har vist seg å ha endringer i fysiologiske mål og adferdsmål. Disse endringene kan sees i kort tid etter sosialt nederlag, de kan vare lenge eller først oppstå lang tid etter nederlaget (Oversiktsartikler: [19] [20] [21] [22]).

Eksponering for sosialt nederlag hos en rotte setter i gang rottens stressrespons. Dette gir økt puls og en økning av stresshormoner i blodet og i hjernen, nærmere bestemt adrenalin, noradrenalin og kortikosteron (som er tilsvarende kortisol hos mennesker) [23] [21]. I løpet av noen timer etter at eksponeringen er over vil disse endringene normalisere seg. Andre korttidsendringer som er sett etter sosialt nederlag er endringer i hjerneaktivitet under påfølgende søvn [24] [25].

Flere langtidseffekter er sett hos rotter etter sosialt nederlag. Disse kan vare i dager eller uker. Sosialt nederlag har for eksempel ført til at rottene er mindre interessert i å være sosiale; har en forhøyet skvetterespons ved plutselige høye lyder; viser mindre interesse for ting som normalt er lystbetonte (anhedoni), vist med lavere inntak av vann tilsatt søtsmak; har redusert matinntak; går mindre opp i vekt; og har redusert døgnvariasjon i kroppstemperatur [26] [27] [28]. Etter sosialt nederlag viser adferdstester at rotter beveger seg mindre, og har mer unngåelsesadferd ved å unngå områder som er åpne, særlig i nye omgivelser [29] [30] [26]. Mindre bevegelse og mer unngåelsesadferd kan tolkes som angstlignende adferd hos rottene [31] [32]. Søvnen til rotter er endret flere dager etter sosialt nederlag, da man har funnet økt antall skifter i søvnstadier [30].

Kronisk eksponering til sosialt nederlag hos rotter har vist å føre til endringer i adferd og fysiologi. Det fører blant annet til at rotten beveger seg mindre i hjemburet og i enkelte adferdstester; spiser mindre; går mindre opp i vekt; og drikker mindre vann tilsatt søtsmak, som er et tegn på at de har lavere interesse for ting som normalt er lystbetonte (anhedoni, kjernesymptom ved depresjon) [33] [34]. Medisiner som har en antidepressiv virkning hos mennesker reverserer disse endringene hos rotter, mens medisiner som er angstdempende hos mennesker reverserer ikke disse endringene [35] [36]. Kronisk sosialt nederlag er dermed sett på som en dyremodell for depresjon.


Sosialt nederlag hos rotter er relatert til rusavhengighet. Blant annet tyder forskning på at voksne rotter eksponert for sosialt nederlag i ungdomsårene har fått endringer i hjernen som kan forårsake økt søking etter rusmidler [37].


Sosial støtte reduserer de negative effektene av sosialt nederlag hos rotter. Etter eksponering til sosialt nederlag viser rotter som bor flere sammen i buret ikke like tydelige endringer i adferd og fysiologi sammenlignet med rotter som er alene i buret [38] [39].

Annen anvendelse av dyremodeller for sosialt nederlag[rediger | rediger kilde]

Aggresjon og vold utgjør en stor byrde for samfunnet [40]. Å øke vår forståelse av nevrobiologiske grunnlag for aggresjon og hvordan arv og miljø interagerer under utviklingen vil kunne forebygge aggresjon, vold og impulsivitet. Dyremodeller for sosialt nederlag vil kunne benyttes for å øke vår kunnskap om dette ved også å se på vinneren av konflikten og ikke bare taperen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Matthiesen SB, Einarsen S. Psychiatric distress and symptoms of PTSD among victims of bullying at work. British Journal of Guidance & Counselling. 2004;32:335-56.
  2. ^ a b Bjorkqvist K. Social defeat as a stressor in humans. Physiology & behavior. 2001;73:435-42.
  3. ^ Smith P, Morita Y, Junger-Tas J, Olweus D, Catalano R, Slee P. The nature of school bullying: a cross-national perspective. London: Routledge; 1999.
  4. ^ a b Olweus D. Aggression in the Schools: Bullies and Whipping Boys. Washington, DC: Hemisphere Press; 1978.
  5. ^ a b Olweus D. Hackkycklingar och oversittare: Forskning om skolmobbning Stockholm: Almqvist & Wiksell; 1973.
  6. ^ Ohsako T. Violence at School: Global Issues and Interventions. Studies in Comparative Education. Paris: UNESCO Publishing; 1997.
  7. ^ a b c Bjorkqvist K, Osterman K, Lagerspetz KMJ. Sex-differences in covert aggression among adults. Aggressive Behavior. 1994;20:27-33.
  8. ^ a b Olweus D. Norway. In: Smith P, Morita Y, Junger-Tas J, Olweus D, Catalano R, Slee P, editors. The nature of school bullying: a cross-national perspective. London: Routledge; 1999. Smith London: Routledge; 1999. pp. 28-48.
  9. ^ Lagerspetz, K.M.J., Bjorkqvist, K., Berts, M. and King, E. Group aggression among school-children in 3 schools. Scandinavian Journal of Psychology. 1982;23:45-52.
  10. ^ Morita Y, Soeda H, Soeda K, Taki M. Japan. In: Smith P, Morita Y, Junger-Tas J, Olweus D, Catalano R, Slee P, editors. The nature of school bullying: a cross-national perspective. London: Routledge; 1999. Smith London: Routledge; 1999. pp.309-23.
  11. ^ Zapf D, Knorz C, Kulla M. On the relationship between mobbing factors, and job content, social work environment and health outcomes. European Journal of Work and Organizational Psychology. 1996;5:215-37.
  12. ^ Wilson C. U.S. businesses suffers from workplace trauma. Personnel Journal. 1991:47-50.
  13. ^ a b Leymann, H. and Gustavsson, B. Psykiskt våld i arbetslivet. Stockholm: Arbetarskyddsstyrelsen. 1984.
  14. ^ Einarsen S, Raknes B, Matthiesen S. Bullying and harassment at work and their relationships to work environment quality: An exploratory study. The European Work and Organizational Psychologist. 1994;4:381-401.
  15. ^ Niedhammer I, David S, Degioanni S, Drummond A, Philip P, Acquarone D, et al. Workplace bullying and sleep disturbances: findings from a large scale cross-sectional survey in the French working population. Sleep. 2009;32:1211-9.
  16. ^ Einarsen S, Hoel H, Nielsen M. Mobbing i arbeidslivet. Jobbing uten mobbing 2005; 2005.
  17. ^ Leymann H. Ingen annan utväg. Om utslagning och själv- mord som följd av mobbning i arbetslivet. Stockholm: Wahlström & Widstrand; 1988.
  18. ^ Hansen AM, Hogh A, Persson R, Karlson B, Garde AH, Orbaek P. Bullying at work, health outcomes, and physiological stress response. J Psychosom Res. 2006;60:63-72.
  19. ^ Martinez M, Calvo-Torrent A, Pico-Alfonso MA. Social defeat and subordination as models of social stress in laboratory rodents: A review. Aggressive Behavior. 1998;24:241-56.
  20. ^ Buwalda B, Kole MH, Veenema AH, Huininga M, de Boer SF, Korte SM, et al. Long-term effects of social stress on brain and behavior: a focus on hippocampal functioning. Neurosci Biobehav Rev. 2005;29:83-97.
  21. ^ a b Koolhaas JM, Meerlo P, De Boer SF, Strubbe JH, Bohus B. The temporal dynamics of the stress response. Neurosci Biobehav Rev. 1997;21:775-82.
  22. ^ Stam R. PTSD and stress sensitisation: a tale of brain and body Part 2: animal models. Neurosci Biobehav Rev. 2007;31:558-84.
  23. ^ Sgoifo A, de Boer SF, Haller J, Koolhaas JM. Individual differences in plasma catecholamine and corticosterone stress responses of wild-type rats: relationship with aggression. Physiol Behav. 1996;60:1403-7.
  24. ^ Meerlo P, Pragt BJ, Daan S. Social stress induces high intensity sleep in rats. Neurosci Lett. 1997;225:41-4.
  25. ^ Meerlo P, de Bruin EA, Strijkstra AM, Daan S. A social conflict increases EEG slow-wave activity during subsequent sleep. Physiology & behavior. 2001;73:331-5.
  26. ^ a b Rod AMK, Milde AM, Gronli J, Jellestad FK, Sundberg H, Murison R. Long-term effects of footshock and social defeat on anxiety-like behaviours in rats: Relationships to pre-stressor plasma corticosterone concentration. Stress. 2012;15:658-70.
  27. ^ Meerlo P, De Boer SF, Koolhaas JM, Daan S, Van den Hoofdakker RH. Changes in daily rhythms of body temperature and activity after a single social defeat in rats. Physiology & behavior. 1996;59:735-9.
  28. ^ Meerlo P, Overkamp GJ, Daan S, van den Hoofdakker RH, Koolhaas JM. Changes in behaviour and body weight following a single or double social defeat in rats. Stress. 1996;1:21-32.
  29. ^ Meerlo P, Overkamp GJ, Benning MA, Koolhaas JM, Van den Hoofdakker RH. Long-term changes in open field behaviour following a single social defeat in rats can be reversed by sleep deprivation. Physiology & behavior. 1996;60:115-9.
  30. ^ a b Kinn AM, Gronli J, Fiske E, Kuipers S, Ursin R, Murison R, et al. A double exposure to social defeat induces sub-chronic effects on sleep and open field behaviour in rats. Physiology & behavior. 2008;95:553-61.
  31. ^ Ray J, Hansen S. Temperament in the rat: Sex differences and hormonal influences on harm avoidance and novelty seeking. Behavioral Neuroscience. 2004;118:488-97.
  32. ^ Ramos A, Mormede P. Stress and emotionality: a multidimensional and genetic approach. Neuroscience and Biobehavioral Reviews. 1998;22:33-57.
  33. ^ Iio W, Tokutake Y, Matsukawa N, Tsukahara T, Chohnan S, Toyoda A. Anorexic behavior and elevation of hypothalamic malonyl-CoA in socially defeated rats. Biochemical and Biophysical Research Communications. 2012;421:301-4.
  34. ^ Rygula R, Abumaria N, Flugge G, Fuchs E, Ruther E, Havemann-Reinecke U. Anhedonia and motivational deficits in rats: Impact of chronic social stress. Behavioural Brain Research. 2005;162:127-34.
  35. ^ Rygula R, Abumaria N, Domenici E, Hiemke C, Fuchs E. Effects of fluoxetine on behavioral deficits evoked by chronic social stress in rats. Behav Brain Res. 2006;174:188-92.
  36. ^ Rygula R, Abumaria N, Havemann-Reinecke U, Ruther E, Hiemke C, Zernig G, et al. Pharmacological validation of a chronic social stress model of depression in rats: effects of reboxetine, haloperidol and diazepam. Behav Pharmacol. 2008;19:183-96.
  37. ^ Novick A.M., Forster G.L., Tejani-Butt S.M., Watt M.J. Adolescent social defeat alters markers of adult dopaminergic function. Brain Res Bull. 2011 Aug 10;86(1-2):123-8. doi: 10.1016/j.brainresbull.2011.06.009.
  38. ^ Ruis MA, te Brake JH, Buwalda B, De Boer SF, Meerlo P, Korte SM, et al. Housing familiar male wildtype rats together reduces the long-term adverse behavioural and physiological effects of social defeat. Psychoneuroendocrinology. 1999;24:285-300.
  39. ^ Nakayasu T, Ishii K. Effects of pair-housing after social defeat experience on elevated plus-maze behavior in rats. Behav Processes. 2008;78:477-80.
  40. ^ Huhman KL. Social conflict models: can they inform us about human psychopathology? Horm Behav. 2006;50:640-6.