Sollia (turisthytte)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sollia
Sollia.jpg
Sollia turisthytte
Informasjon
TypeSelvbetjent
KommuneHeim
EierKristiansund og Nordmøre Turistforening
DriverKristiansund og Nordmøre Turistforening
Høyde310 moh.
Antall hytter2, ei hovedhytte og ei bu
Sengeplasser14 sengeplasser og to hemser
NøkkelDNT-nøkkel
BelysningTalglys og parafinlamper
KokingJa
DrikkevannI bekk 200 meter vest for hytta eller ilagt rør
Ruter
Storlisetra
Storfiskhytta
Vinjeøra
Hjemmeside

Sollia
63°12′28″N 8°52′19″Ø

Sollia er ei selvbetjent turisthytte som ligger i Heim kommune i Trøndelag. Hytta er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening, og er låst med DNT-nøkkel. Hytta har 14 sengeplasser samt to hemser for overnatting og ble bygd i 2003.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Sollia ligger ved Vinjefjorden i tidligere Hemne kommune. Den ligger 310 moh. bratt opp fra nordsiden av fjorden. Den er bygd på en gammel seterlund, omkranset med bjørkeskog.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sollia ble oppkjøpt av Kristiansund og Nordmøre Turistforening som et delpunkt i rutenettet Fjordruta i 2003. Samme år begynte oppussingen av den gamle setra, og ble ferdig senere utpå sommeren. Hytta stod da ferdig med 14 sengeplasser og to hemser samt innetoalett, proviantrom og torvtak.

Ruter[rediger | rediger kilde]

Sollia er et av midtpunktene i Fjordruta. Den har tre stier som fører inn til hytta, en fra Storfiskhytta, en fra Storlisetra og en fra rett over fjorden til Engdalen.

  • Fra Storfiskhytta starter stien sørover forbi Storlivatnet, forbi noen små vann og nedover i retning Vinjefjorden. Så går den langs Erklipollen og ned til Skardsetra før over dalføret øst for Snøfjellet og ned til Sollia.
  • Fra Storlisetra går stien ned til Vinjeøra før den går opp på nordsiden opp til Grytvatnet. Videre går stien vestover mot Sollia langs fjellryggen.
  • Fra Engdalen trengs båtskyss over til andre siden av fjorden, hvor stien deretter følger fjellsiden bratt opp til Sollia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]