Hems
En hems er en høy platting i ei stue med åpent rom til røstet. En hems fantes eller finnes også ofte i hytter, koier eller seterhus. Den kan være mer eller mindre åpen på tre sider, eller utgjøre et loft over klevepartiet (koven) i en stuebygning, med åpning i tverrveggen ut mot øvre del av stuerommet.
Navnet skal være en relativt moderne forkortelse av hemsedal, betegnelsen som ble brukt i deler av Hallingdal. Opprinnelig kan navnet ha vært spøkefullt ment, men det kan også ha oppstått fordi en hems åpner seg mot stuerommet på samme måte som Hemsedal møter hoveddalføret Hallingdal ved Gol.
I eldre byggeskikk var hemser særlig utbredt i Hallingdal, hvor de fantes i mange stuer med én etasje og treromsplan eller akershusisk plan. Løsningen kjennes også fra Numedal og Vestlandet. I nedre deler av Hemsedal var den vanligste betegnelsen tarr, i øvre deler hjall, en variant av ordet hjell, som brukes i andre dialekter. Hemser i selve stuerommet forekom ikke i årestuer eller stuer med røykovn, hvor røyken fra ildstedet fylte øvre del av stua før den slapp ut gjennom ljoren i taket. Peis eller ovn med røykpipe over tak var en forutsetning for å innrede hems i stua.
Hallingstuer hadde ofte en takkonstruksjon med sperrer understøttet av mønsås og to sideåser. Fra gavlvegg til mellomvegg spente ofte to firhogne bjelker eller slinder som hvilte på en kraftigere bjelke på tvers av stua, beten eller kronen. De to slindene egnet seg godt som bæring for en hems. En alternativ lokal betegnelse for hemsen var derfor «uppå slindo».
Gulvet i hemsen blir liggende omtrent i høyde med langveggene i huset. Takhøyden blir størst på midten, under mønsåsen, men i mindre stuer blir det sjelden full ståhøyde. En fritthengende hems blir selvsagt ikke ført helt ut til ytterveggene, i motsetning til en hems på loftet over kleven. I hallingstuer var det gjerne to faste senger på hemsen, innunder skråtaket. Sengegavlene dannet da rekkverk mot stua, og mellom dem var det en grind, nødvendig fordi hemsen ofte var soveplass for småbarn. Hemsen hadde adkomst fra en stige i stua, som kunne heises opp så den ikke var i veien.
Hemser ble i nyere tid svært populære i fjellhytter fordi de utnytter plassen godt og kan gi mange ekstra sengeplasser i en liten hytte eller koie. I moderne hytter blir det ofte lagt madrasser rett på hemsgulvet.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Flaten, Hans, 1914: «Hemsedal 1814-1914», Hemsedal kommunes forlag.