Sokrates Scholastikos
| Sokrates Scholastikos | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 380[1][2][3] Konstantinopel | ||
| Død | ca. 440[1][2][3] Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, kirkehistoriker, skribent, historiker | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Sokrates Scholastikos (gresk: Σωκράτης ὁ Σχολαστικός, født omkring 380 i Konstantinopel, død ukjent men etter 439) var en gresk kirkehistoriker.
Sokrates Scholastikos var muligens av yrket advokat, men hans navn har gått inn i ettertiden for at han forfattet en kirkehistorie, Historia Ecclesiastica, i syv bøker, som utgjør en fortsettelse av Eusebios av Caesareas verk og behandler tiden 306-439. Han var en samtidig med historikerne Sozomenos og Theodoret.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Sokrates hadde Helladius og Ammonius Grammaticus som lærere, som var kommet til Konstantinopel fra Alexandria, der de i 391 hadde vært involvert i en voldelig revolt som kulminerte i ødeleggelsen av tempelet Serapeion i Alexandria.
Han mottok teologisk påvirkning fra den Origenes som ofte anses for ikke å ha vært helt rettroende. Sokrates kunne vise forståelse for kjetterske meninger uten imidlertid selv å forlate den rette lære. Dem gode kjennskap han gir til kjenne om novatianerne kunne kanskje peke mot en sympati i den retning.[4]
Det er ikke bevist om han senere dro nytte av sofisten Troilus' lære. Det er egentlig usikkert hvilket livskall eller levebrød Sokrates hadde, men det kan utledes eller hjettet av hans verk at han var lekmann.
Han foretok muligens reiser til Kypros og Paflagonia.[5]
Sokrates skrev på gammelgresk, og det opprinnelige verk het dermed egentlig Εκκλησιαστική Ιστορία (Ekklesiastiké Historía). Hans kilder var foruten Eusebius' verk også Rufinus' (som igjen bygger på Gelasius av Caesarea), og historikeren Eutropius samt kirkefedrene Athanasius og Gregor av Nazianz. Derutover benyttet han opplysninger og beretninger fra sin egen tid (bispelister, konsilsbeslutninger, den latinske Konstantinopels krønike) og trakk inn også muntlige beretninger og egne opplevelser.
Sokrates omarbeidet sin Kirkehistorie en enkelt gang i sin levetid, og det er kun denne senere utgave som er fullstendig bevart. Derimot finnes det rester av den opprinnelige utgave på armensk.
Historia Ecclesiastica ble på 500-tallet oversatt fra gresk til latin av Epiphanios Scholastikos, og er i moderne tid blitt utgitt av blant andre Migne.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Theresa Urbainczyk: Socrates of Constantinople, University of Michigan Press, Ann Arbor 1997 ISBN 0-4721-0737-2
- Hartmut Leppin: Von Constantin dem Großen zu Theodosius II. Das christliche Kaisertum bei den Kirchenhistorikern Socrates, Sozomenus und Theodoret, 1996 ISBN 978-3-525-25198-0
- Hartmut Leppin: The Church Historians: Socrates, Sozomenus, and Theodoretus. I: G. Marasco (udg.): Greek & Roman Historiography in Late Antiquity. Fourth to sixth century A.D, 2003 ISBN 90-04-11275-8
- Peter van Nuffelen: Un héritage de paix et de piété. Étude sur les Histoires ecclésiastiques de Socrate et Sozomène, 2005 ISBN 90-429-1541-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118748742, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Socrates, Angelicum ID 82550[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Documenta Catholica Omnia, oppført som Socrates Scholasticus, Documenta Catholica Omnia author ID 30_20_0380-0440-_Socrates_Scholasticus[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martin Wallraff: Der Kirchenhistoriker Sokrates. Untersuchungen zu Geschichtsdarstellung, Methode und Person. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1997, ISBN 3-525-55176-2, s. 294.
- ^ Hist. Eccl. 1.12.8, 2.33.30.