Novatian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novatian
Født220[1]Rediger på Wikidata
Frygia (Det romerske keiserriket)
Død258[2][1]Rediger på Wikidata
Roma (Det romerske keiserriket)
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest, skribent Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetRomerriket

Novatian (født ca 200 i Frygia i Det romerske rike, død 258 i Roma) var motpave fra mars 251 til 258.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Novatian og paveskismaet[rediger | rediger kilde]

Presbyteren Novatian var en from og fremstående teolog og den første romerske teolog som skrev på latin. På hans samtid pågikk det en intensiv debatt om hvordan kristendommen skulle forholde seg til dem som hadde frafalt (lapsi) men som senere ønsket å bli gjenopptatt i kirkefellesskapet, og spørsmål om syndenes forlatelse.

Novatian ble bispeviet av tre biskoper i 251, og han inntok et mer rigorøst standpunkt i disse spørsmål enn den etablerte pave Kornelius. Straks etter konsekreringen ble Novatian ekskommunisert; skismaet berørte flere kirker, og hans lære ble kalt novatianisme.

Allerede tidlig var det forskjellige meninger i den kristne kirke om de som hadde falt fra troen (lapsi), men som angret på dette, skulle gjeninnlemmes i det kirkelige fellesskap. Under den grusomme decianske kristenforfølgelse (249–251), som også førte til pave Fabians martyrdød 20. januar 250 (Novatian skrev om hans nobilissimae memoriae, «høyedle minne»), var mange blitt frafalne av frykt for tortur og død. Forfølgelsen var så hard at det var umulig å gjennomføre noe pavevalg - og pavestolen stod ubesatt i over ett år.

Ved keiser Decius' død, som førte til at forfølgelsen ble innstilt, ønsket de frafalne å bli tatt opp igjen i forsamlingen; da ble det strid om en mildere eller en strengere holdning var den rette.

Presbyteren Kornelius, som tilhørte det mildere partiet, ble på denne tiden valgt til biskop av Roma. Det strengere partiet, ledet av presbyteren Novatian, avviste dette valget. Novatian holdt fast på sin oppfatning at ikke en gang biskoper kunne gi absolusjon for graverende synder som mord, ekteskapsbrudd eller apostasi, men at disse delikter skulle fastholdes til dommen på den ytterste dag. Kornelius anså tvert imot at biskoper kunne gi absolusjon fra slike alvorlige synder.

Skismaet spredte seg raskt innenfor både den vestlige og østlige kirken i en slik grad at man kan si at hele kirken var delt i to halvdeler. Novatians krav på å være den sanne pave strakk seg gjennom Kornelius, Lucius Is og Stefan Is pontifikater.

Novatian flyktet under en periode av forfølgelser, og det er mulig at han ble myrdet - led martyrdøden - i keiser Valerians (253–259) regjeringstid.

Novatianismen etter Novatians tid[rediger | rediger kilde]

Det generelle navnet på det novatianske parti ble «katarer» på grunn av dets prinsipp, at kirken er et «samfunn av de rene» (gresk: katharos). Når det ellers gjelder kirkelæren i det store og det hele, var novatianerne ortodokse. Den novatianske biskopen som var til stede ved konsilet i Nicaea (325) godtok avgjørelsen fra dette møtet, og under de læretvister som da oppsto, delte novatianerne de ortodokses stilling og skjebne. Under keiser Julian ble de begunstiget så vel som andre skismakere og kjettere.

I løpet av 500-tallet ser det novatianske parti til å ha svunnet hen. Men den forestilling om kirken som novatianerne representerte, døde ikke sammen med dem. Den dukket opp igjen, i en viss grad, blant 1donatistene og blant forskjellige grupper «katarer» senere i middelalderen.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • MS-B-193 – Cyprianus. Novatianus. Henricus Arnoldi. Mechthild von Hackeborn. (Ps.-)Augustinus. Henricus de Langenstein (Theologische Sammelhandschrift). Kreuzherrenkonvent, Marienfrede [ca 1490 – 1495; rundt 1480 – 1490; 1489; rundt 1475]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Novatian" i Encyclopedia of Ancient History (Wiley-Blackwell, 2012) article written by James L. Papandrea.
  • Papandrea, James L. (October 8, 2012). Rome: A Pilgrim's Guide to the Eternal City. Cascade Books. ISBN 978-1-61097-268-0.
  • Papandrea, James L. (December 31, 2015). Novatian of Rome: On the Trinity, Letters to Cyprian of Carthage, Ethical Treatises. Brepols Publishers. ISBN 978-2503544915. (English Translations with Introduction)
  • Papandrea, James L., "Between Two Thieves: Novatian of Rome and Kenosis Christology", If These Stones Could Speak… Studies on Patristic Texts and Archaeology: Essays in Honor of Dennis E. Groh (New York: The Edwin Mellen Press, 2009).
  • Papandrea, James L.,Novatian of Rome and the Culmination of Pre-Nicene Orthodoxy (Eugene, Oregon: Pickwick Publications / Princeton Monograph Series, 2011)
  • Novatian of Rome, On the Trinity, Letters to Cyprian of Carthage, Ethical Treatises, English Translations with Introduction, by James L. Papandrea, Tunhout: Brepols, 2015

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Novatianus, Angelicum ID 24731[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118786474, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]