Sofija Gubajdulina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sofija Gubajdulina
Sofia Gubaidulina July1981 Sortavala ©DSmirnov.jpg
Sofija Gubajdulina i 1981.
Foto: Dmitri N. Smirnov
Født24. oktober 1931 (85 år)
Tsjistopol
Utdannet ved Konservatoriet i Moskva, Statskonservatoriet i Kazan
Yrke Komponist
NasjonalitetRussland, Sovjetunionen
Medlem avAkademie der Künste Berlin, Akademie der Künste der DDR, Bayerische Akademie der Schönen Künste, American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser
10 oppføringer
Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg, Alexander Men-prisen, Praemium Imperiale, Léonie Sonnings musikkpris, Pour le Mérite, Vennskapsordenen, Honored art worker of the Russian Soviet Federative Socialist Republic, Goethemedaljen

Sofija Asgatovna Gubajdulina (russisk София Асгатовна Губайдулина, tatarisk Sofia Äsğät qızı Ğöbäydullina; født 24. oktober 1931 i Tsjistopol, Den tatariske autonome sovjetrepublikk) er en russisk/tatarisk komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gubajdulina studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og fortsatte etter sammenslutningen i 1954 studiene ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under disse studiene ble musikken hennes betegnet som «pliktforsømmelse», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntret henne til å fortsette sine «avvik».[1]

På midten av 1970-årene grunnla hun sammen med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet Astreja, som improviserte på instrumenter brukt i russisk folkemusikk.

Gidon Kremer hjalp Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføre fiolinkonserten Offertorium i 1981. I to tiår har hun sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov hørt til de førende russiske komponistene i tiden etter Sjostakovitsj. Hun er medlem av Berlins kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm.

Siden 1992 har Sofija Gubajdulina bodd i Appen, Kreis Pinneberg utenfor Hamburg.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Gubajdulinas musikk er inspirert av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonene befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av musikkens kjennetegn er massive toneklustre, kraftig aksenter, samt hurtige og akselererende vekslinger i halvtones intervaller.

Ofte bruker hun uvanlige instrumentsammensetninger. I In Erwartung kombinerer hun perkusjonsinstrumenter (blant annet bongos, güiros, temple blocks, cymbaler, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Hun har skrevet stykker for 17-strengs japanske kotos og fire 13-strengs japanske kotos, for vestlig orkester og verk for zheng.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Strykekvartett nr. 1 (1971)
  • Detto II for cello og tretten instrumenter (1972)
  • Konsert for fagott og dype strykere (1975)
  • Duosonate for to fagotter (1977)
  • De Profundis for bajan solo (1978)
  • Introitus for klaver og orkester (1978)
  • In croce for bajan og cello (1979)
  • Garten von Freuden und Traurigkeiten for fløyte, bratsj og harpe (1980)
  • Offertorium fiolinkonsert (uroppført 1981)
  • Freuet euch! sonate for fiolin og cello (1981)
  • Silenzio fem stykker for bajan, fiolin og cello (1981)
  • Sieben Worte Jesu am Kreuz for cello, bajan og strykere (1982)
  • Quasi hoquetus for bratsj, fagott og klaver (1984/85)
  • Et Exspecto. Sonate for bajan solo (1985)
  • Sinfonie Stimmen ... verstummen ... (1986)
  • Hommage à T.S. Eliot for oktett og sopran (1987)
  • Strykekvartett nr. 2 (1987)
  • Strykekvartett nr. 3 (1987)
  • Stryketrio (1988)
  • Symfonien Alleluja (1990)
  • Silenzio. Fem stykker for bajan, fiolin og cello (1991)
  • Jetzt immer Schnee. Fem stykker for taler , kammerensemble og kammerkor etter tekster av Gennadi Aigi (1993)
  • Strykekvartett nr. 4 (1993)
  • Musikk for fløyte, strykere og slagverk (1994)
  • Konsert for bratsj og orkester (1997)
  • Der Sonnengesang for cello, kor, Slagverk og celesta (1997) (uroppføring med Mstislav Rostropovitsj 1998)
  • Johannespasjon (2000 på russisk)
  • Im Zeichen des Skorpions. Variasjoner over seks heksakorder for bajan og orkester (2003)
  • In tempus praesens 2. fiolinkonsert (Uroppført 2007)
  • Am Rande des Abgrunds for syv celli og to waterphones

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sofia Gubaidulina: Johannespassion. theomniscientmussel.com. Besøkt 28 juli 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (de) Michael Kurtz: Sofia Gubaidulina - Eine Biographie. Stuttgart: Urachhaus, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]