Sofija Gubajdulina
| Sofija Gubajdulina | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. okt. 1931[1][2][3][4] Tsjistopol (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[5][6] | ||
| Død | 13. mars 2025[7][8] (93 år) Appen | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, filmmusikkomponist, klassisk pianist | ||
| Utdannet ved | Statskonservatoriet i Kazan (1949–1954) Konservatoriet i Moskva (1954–1963)[9] | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1991) Russland | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (2007) Alexander Men-prisen Praemium Imperiale (1998)[10] Léonie Sonnings musikkpris (1999) Vennskapsordenen Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Goethemedaljen (2001)[11] BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2016) Den russiske føderasjons statspris (1992) Duslikordenen (2016) Potsjotnyj grazjdanin Kazani Order For Merit in Culture and Art Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Pour le Mérite Q24932254 (2001)[5] Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1990)[5] | ||
Sofija Asgatovna Gubajdulina (1931–2025) var en russisk komponist av tatarisk bakgrunn.[12]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, studier
[rediger | rediger kilde]Sofija Asgatovna Gubajdulina ble født 24. oktober 1931 i Tsjistopol i Tartarstan, i det daværende Sovjetunionen.[13]
Gubajdulina studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og fortsatte etter sammenslutningen i 1954 studiene ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under disse studiene ble musikken hennes betegnet som «pliktforsømmelse», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntret henne til å fortsette sine «avvik».[14]
Karriere
[rediger | rediger kilde]På midten av 1970-årene grunnla hun sammen med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet Astreja, som improviserte på instrumenter brukt i russisk folkemusikk.
Gidon Kremer hjalp Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføre fiolinkonserten Offertorium i 1981. I to tiår har hun sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov hørt til de førende russiske komponistene i tiden etter Sjostakovitsj. Hun er medlem av Berlins kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm.
Fra 1992 bodde Sofija Gubajdulina i Appen i Kreis Pinneberg utenfor Hamburg. Hun døde der 13. mars 2025.[15][12]
Musikk
[rediger | rediger kilde]Gubajdulinas musikk er inspirert av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonene befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av musikkens kjennetegn er massive toneklustre, kraftig aksenter, samt hurtige og akselererende vekslinger i halvtones intervaller.
Ofte bruker hun uvanlige instrumentsammensetninger. I In Erwartung kombinerer hun perkusjonsinstrumenter (blant annet bongos, güiros, temple blocks, cymbaler, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Hun har skrevet stykker for 17-strengs japanske kotos og fire 13-strengs japanske kotos, for vestlig orkester og verk for zheng.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Strykekvartett nr. 1 (1971)
- Detto II for cello og tretten instrumenter (1972)
- Konsert for fagott og dype strykere (1975)
- Duosonate for to fagotter (1977)
- De Profundis for bajan solo (1978)
- Introitus for klaver og orkester (1978)
- In croce for bajan og cello (1979)
- Garten von Freuden und Traurigkeiten for fløyte, bratsj og harpe (1980)
- Offertorium fiolinkonsert (uroppført 1981)
- Freuet euch! sonate for fiolin og cello (1981)
- Silenzio fem stykker for bajan, fiolin og cello (1981)
- Sieben Worte Jesu am Kreuz for cello, bajan og strykere (1982)
- Quasi hoquetus for bratsj, fagott og klaver (1984/85)
- Et Exspecto. Sonate for bajan solo (1985)
- Sinfonie Stimmen ... verstummen ... (1986)
- Hommage à T.S. Eliot for oktett og sopran (1987)
- Strykekvartett nr. 2 (1987)
- Strykekvartett nr. 3 (1987)
- Stryketrio (1988)
- Symfonien Alleluja (1990)
- Silenzio. Fem stykker for bajan, fiolin og cello (1991)
- Jetzt immer Schnee. Fem stykker for taler, kammerensemble og kammerkor etter tekster av Gennadi Aigi (1993)
- Strykekvartett nr. 4 (1993)
- Musikk for fløyte, strykere og slagverk (1994)
- Konsert for bratsj og orkester (1997)
- Der Sonnengesang for cello, kor, Slagverk og celesta (1997) (uroppføring med Mstislav Rostropovitsj 1998)
- Johannespasjon (2000 på russisk)
- Im Zeichen des Skorpions. Variasjoner over seks heksakorder for bajan og orkester (2003)
- In tempus praesens 2. fiolinkonsert (Uroppført 2007)
- Am Rande des Abgrunds for syv celli og to waterphones
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1998: Praemium Imperiale
- 1999: Pour le mérite für Wissenschaft und Künste; Léonie Sonnings musikkpris
- 2001: Goethemedaljen
- 2002: Polarprisen
- 2002: Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- 2007: Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg
- 2009: Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sofia Gubaidulina, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sofia-Gubaidulina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, oppført som Sofia Gubaidulina, Munzinger IBA 00000022528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24777[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Encyclopedia Tatarica[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9681, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «La compositrice Sofia Goubaïdoulina, ancienne dissidente soviétique, est morte», verkets språk fransk, utgitt 14. mars 2025, besøkt 14. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Sofia Gubaidulina, composer who flourished despite the tyranny of the Soviet regime. // The Telegraph», utgitt 13. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Komponisten-Porträts: Bilder und Daten[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Fonseca-Wollheim, Corinna da (13. mars 2025). «Sofia Gubaidulina, Composer Who Provoked Soviet Censors, Dies at 93». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. mars 2025.
- ↑ Andersen, Rune J. (26. november 2024). «Sofia Gubaidulina». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. mars 2025.
- ↑ Sofia Gubaidulina: Johannespassion Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.. theomniscientmussel.com. Besøkt 28 juli 2009.
- ↑ «Pulitzer Prize-winning composer dead | Sweden Herald». swedenherald.com (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Michael Kurtz: Sofia Gubaidulina - Eine Biographie. Stuttgart: Urachhaus, 2001.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sofia Gubaidulina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sofia Gubaidulina – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sofija Gubajdulina på Internet Movie Database
- (en) Sofija Gubajdulina på AllMovie
- (en) Sofija Gubajdulina hos The Movie Database
- (en) Sofija Gubajdulina på Discogs
- (en) Sofija Gubajdulina på MusicBrainz
- (en) Sofija Gubajdulina på Spotify
- (en) Sofija Gubajdulina på Songkick
- (en) Sofija Gubajdulina på Last.fm
- (en) Sofija Gubajdulina på AllMusic
- (de) Verk av og om Sofija Gubajdulina i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Classical.net: Sofia Gubaidulina
- (en) Schirmer: Sofia Gubaidulina
- (en) Sofia Gubaidulina: Johnnespassion Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.
- (de) Sikorski Verlag (Hrsg.) (2005): Sofia Gubaidulina. Musikvorlaget Sikorskis katalog; pdf-dokument
- (de) Oppføring i forumet for samtidsmusikk, Kulturnetz Schleswig-Holstein
- (de) FemBiographie Sofia Gubaidulina