Alfred Schnittke
| Alfred Schnittke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. november 1934 Engels | ||
| Død | 3. august 1998 (63 år) Hamburg | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Ektefelle | Irina Schnittke (1961–) | ||
| Søsken | Viktor Schnittke | ||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen, Tyskland | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin, Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1992), Praemium Imperiale (1992), Honored art worker of the Russian Soviet Federative Socialist Republic | ||
Alfred Garrijevitj Schnittke (russisk: Альфред Гарриевич Шнитке; født 24. november 1934 i Engels i Sovjetunionen, død 3. august 1998 i Hamburg) var en russisk komponist av moderne klassisk musikk.
Schnittke, som hadde Volga-tyske foreldre, studerte musikk privat i Wien (der hans far arbeidet 1946–1948), og senere på Oktoberrevolusjonens musikkskole og Moskvakonservatoriet. Schnittkes musikk kjennetegnes av interkomposisjonelle sammensetninger med innlån fra andres verk, noe han kalte «polystilism», og er utpreget postmodernistisk.[trenger referanse] Av mange anses han som den største russiske komponisten siden Sjostakovitsj.[trenger referanse]
Schnittke fikk en hjerneblødning i 1985, og skulle senere få ytterligere fire. I 1991 flyttet han til Hamburg hvor han underviste på Musikhochschule. De siste årene var han delvis lam og hans siste verk, den niende symfonien, skrev han med venstre hånd. Schnittke er begravet i Moskva.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Ni symfonier
- Fire fiolinkonserter
- To cellokonserter
- Fire pianokonserter
- Seks Concerti grossi
- En bratsjkonsert
- Kormusikk, bl.a et rekviem
- Kammermusikk
- Filmmusikk
- Balletter, blant annet Peer Gynt 1979
|
