Alfred Schnittke
| Alfred Schnittke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. november 1934[1][2][3][4] Engels[5] | ||
| Død | 3. august 1998[1][2][3][4] (63 år) Hamburg[6] | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården |
||
| Ektefelle | Irina Schnittke (1961–)[7] |
||
| Søsken | Viktor Schnittke |
||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva |
||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
Komponist, pianist, musikkpedagog, universitetslærer, filmmusikkomponist, musiker
|
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen, Tyskland, Russland |
||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin, Bayerische Akademie der Schönen Künste |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1992), Praemium Imperiale (1992), Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den russiske føderasjons statspris (1995), государственная премия РСФСР имени Н. К. Крупской (1986), Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1995)
|
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Neue Musik, opera, symfoni, kunstmusikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| Plateselskap | ECM | ||
| Nettsted | http://www.schnittke.org | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Q2097043, Symphony No. 0, Symphony No. 9 | |||
Alfred Garrijevitj Schnittke (russisk: Альфред Гарриевич Шнитке; født 24. november 1934 i Engels i Sovjetunionen, død 3. august 1998 i Hamburg) var en russisk komponist av moderne klassisk musikk.
Schnittke, som hadde Volga-tyske foreldre, studerte musikk privat i Wien (der hans far arbeidet 1946–1948), og senere på Oktoberrevolusjonens musikkskole og Moskvakonservatoriet. Schnittkes musikk kjennetegnes av interkomposisjonelle sammensetninger med innlån fra andres verk, noe han kalte «polystilism», og er utpreget postmodernistisk.[trenger referanse] Av mange anses han som den største russiske komponisten siden Sjostakovitsj.[trenger referanse]
Schnittke fikk en hjerneblødning i 1985, og skulle senere få ytterligere fire. I 1991 flyttet han til Hamburg hvor han underviste på Musikhochschule. De siste årene var han delvis lam og hans siste verk, den niende symfonien, skrev han med venstre hånd. Schnittke er begravet i Moskva.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Ni symfonier
- Fire fiolinkonserter
- To cellokonserter
- Fire pianokonserter
- Seks Concerti grossi
- En bratsjkonsert
- Kormusikk, bl.a et rekviem
- Kammermusikk
- Filmmusikk
- Balletter, blant annet Peer Gynt 1979
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Schnittke, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alfred Garrijewitsch Schnittke, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schnittke-alfred-garrijewitsch, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ www.naxos.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Alfred Schnittke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Schnittke på Internet Movie Database
- (da) Alfred Schnittke på Filmdatabasen
- (en) Alfred Schnittke på Discogs
- (en) Alfred Schnittke på Spotify
- (en) Alfred Schnittke på Songkick
- (en) Alfred Schnittke på AllMusic