Alfred Schnittke
| Alfred Schnittke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. nov. 1934[1][2][3][4] Engels[5] | ||
| Død | 3. aug. 1998[1][2][3][4] (63 år) Hamburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva |
||
| Ektefelle | Irina Schnittke (1961–)[8] |
||
| Søsken | Viktor Schnittke |
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen, Tyskland, Russland |
||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården |
||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin, Bayerische Akademie der Schönen Künste |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1992), Praemium Imperiale (1992), Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den russiske føderasjons statspris (1995), N.K. Krupskajas statspris (1986), Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1995)
|
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Neue Musik, opera, symfoni, kunstmusikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| Plateselskap | ECM | ||
| Nettsted | http://www.schnittke.org | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Q2097043, Symphony No. 0, Symphony No. 9 | |||
Alfred Garrijevitj Schnittke (russisk: Альфред Гарриевич Шнитке; født 24. november 1934 i Engels i Sovjetunionen, død 3. august 1998 i Hamburg) var en russisk komponist av moderne klassisk musikk.
Schnittke, som hadde Volga-tyske foreldre, studerte musikk privat i Wien (der hans far arbeidet 1946–1948), og senere på Oktoberrevolusjonens musikkskole og Moskvakonservatoriet. Schnittkes musikk kjennetegnes av interkomposisjonelle sammensetninger med innlån fra andres verk, noe han kalte «polystilism», og er utpreget postmodernistisk.[trenger referanse] Av mange anses han som den største russiske komponisten siden Sjostakovitsj.[trenger referanse]
Schnittke fikk en hjerneblødning i 1985, og skulle senere få ytterligere fire. I 1991 flyttet han til Hamburg hvor han underviste på Musikhochschule. De siste årene var han delvis lam og hans siste verk, den niende symfonien, skrev han med venstre hånd. Schnittke er begravet i Moskva.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Ni symfonier
- Fire fiolinkonserter
- To cellokonserter
- Fire pianokonserter
- Seks Concerti grossi
- En bratsjkonsert
- Kormusikk, bl.a et rekviem
- Kammermusikk
- Filmmusikk
- Balletter, blant annet Peer Gynt 1979
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Schnittke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alfred Garrijewitsch Schnittke, Munzinger IBA 00000019209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 18233, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.naxos.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Alfred Schnittke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Schnittke på Internet Movie Database
- (no) Alfred Schnittke hos Nationaltheatret
- (da) Alfred Schnittke på Filmdatabasen
- (en) Alfred Schnittke hos The Movie Database
- (en) Alfred Schnittke på Discogs
- (en) Alfred Schnittke på MusicBrainz
- (en) Alfred Schnittke på Spotify
- (en) Alfred Schnittke på Songkick
- (en) Alfred Schnittke på AllMusic