Saltsjø

Satellittbilde av Det kaspiske hav.

En saltsjø eller salin innsjø, også kjent som sodasjø og alkalisjø, er en endorheisk innsjø med en konsentrasjon av salter (hovedsakelig natriumklorid) og andre mineraler betydelig høyere enn normalt (ofte definert som minst 3,000 milligram salt pr. liter). I mange tilfeller har saltsjøer høyere konsentrasjon av salt enn havvann. Innsjøer som inneholder mye natriumkarbonat kalles sodasjøer.

Dannelse

Saltsjøer dannes når vannet som strømmer inn i innsjøen, med sine oppløste salter og mineraler, ikke kan komme ut igjen fordi innsjøen ikke har avløp. Deretter fordamper vannet og etterlater seg de oppløste saltene i sjøen slik at saliniteten (saltholdigheten) i vannet øker.

En saltsjø er av denne grunn et utmerket sted for saltproduksjon, og saltsjøer som er kunstig bygget med dette for øye kalles saltpanner.

Den høye saliniteten fører også til en unik flora og fauna i innsjøen.

Når vannet er forsvunnet

Bonneville Salt Flats.

Hvis mengden av vann som strømmer inn i innsjøen er mindre enn det som fordamper, så vil innsjøen til slutt forsvinne helt og etterlate en saltslette eller playa, som for eksempel Salar de Uyuni i Bolivia og Bonneville Salt Flats i Utah, USA. Av og til blir også dette referert til som en saltpanne.

De største saltsjøene

De fire største saltsjøene i verden er, i rekkefølge: Det kaspiske hav, Aralsjøen, Balkhasjsjøen og Store Saltsjø, som også er størst på den vestlige halvkule. Den saltssjøen som ligger høyest over havet er Namtso, og den lavest beliggende er Dødehavet, som også er det laveste punktet på Jordens overflate overhodet.

Kilder

• Forelesningsnotater om saltsjøer Arkivert 23. desember 2007 hos Wayback Machine.