Store Saltsjø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Store Saltsjø (engelsk: Great Salt Lake) er en endorheisk innsjø i Utah. Den dekker ca. 4400 km², men vannstanden varierer fra år til år. I 1963 var vannstanden på sitt laveste, og sjøen dekket da bare ca. 1529 km². I 1987 dekket sjøen derimot hele 5311 km², og dette var en ny rekord. Innsjøen har ikke utløp slik at vannstanden bare reguleres av fordamping fra overflaten, fordampingen skjer hovedsakelig om sommeren.[1] Fordi den ikke har utløp og fordampingen etterlater salt har den fått kallenavnet «America's Dead Sea» (Amerikas dødehav).

Innsjøen er svært grunn, det dypeste stedet er vanligvis omkring 10 meter (34 fot) og største dybde har siden mormonene ankom i 1843 variert mellom 7 meter (24 fot) og 14 meter (45 fot). Saltinnholdet har ved lav vannstand vært opp i 20 %, men ved sterk tilførsel av ferskvann har tynnet vannet ut til 6 % salt sør for jernbanefyllingen (vanlig havvann har omkring 3,5 % salt). I løpet av de siste 8000 år har innsjøen to ganger steget til 1289 moh (4230 fot). Salt Lake City flyplass ligger på 1287 moh. I historisk tid har innsjøen bare nådd 1284 moh (4212 fot) i 1873. Brigham Young foreslo da å pumpe vannet ut i ørkenen for å holde vannstanden nede. På slutten av 1600-tallet nådde den 1285 moh (4217 fot) og oversvømte saltflatene der dagens Bonneville Speedway ligger.

I 1959 anla Southern Pacific jernbane på en fylling tvers over innsjøen. Ved dette inngrepet ble tilsiget av ferskvann fra elvene Bear, Weber og Jordan utestengt fra innsjøens nordlige ende. Den nordlige delen blir på denne måten saltere mens den sørlige blir mindre salt. Tidlig i 1980-årene steg vannstanden så mye at jernbanen og motorveien på sørlig bredde (Interstate 80) ble oversvømt og måtte heves. Ved høy vannstand kommer vannet også inn i noen gater i Salt Lake city.[2]

Fra saltet i sjøen utvinnes store mengder magnesium og kaliumsulfat.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Store Saltsjø var en gang i tiden en del av Bonnevillesjøen, som var på størrelse med Michigansjøen[4] og mye dypere. Bonnevillesjøen var rundt 10 ganger større og rundt 305 meter dyp. Den dekket store deler av dagens Utah og små deler i Idaho og Nevada i istiden for mellom 32 000 og 14 000 år siden. Da klimaet forandret seg begynte den store Bonnevillesjøen å tørke opp, og det eneste som ble igjen etter den enorme sjøen var Store Saltsjø, Utahsjøen, Seviersjøen, Rushsjøen og Lille Saltsjø. Forhistoriske strandlinjer er synlige i fjellsiden rett bak Salt Lake CIty.[5]

Øyer[rediger | rediger kilde]

Antelope Island er den største øya i Store Saltsjø og er en egen nasjonalpark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Geographic Magazine, juni 1985, s. 700
  2. ^ National Geographic Magazine, juni 1985, s. 700
  3. ^ National Geographic Magazine, juni 1985, s. 705
  4. ^ National Geographic Magazine, juni 1985, s. 700
  5. ^ National Geographic Magazine, juni 1985, s. 707