Sniffing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sniffing er å puste inn berusende eller bedøvende damp fra særlig løsemidler. Bildet viser gategutter i Keningau på Borneo i Malaysia som sniffer lim fra en pose mens de demonstrativt viser fingeren til fotografen.
Sniffing er dyp innånding av et stoff for å bli beruset. Bildet viser inhalering eller sniffing av «speed», det vil si amfetamin. Betegnelsen sniffing brukes mest om å puste inn gasser og damp fra flyktige stoffer.

Sniffing er å ruse seg på tekniske stoffer, slik som lightergass, bensin, maling, lim og løsemidler (lynol, white spirit, benzen, toluen, xylen), ved at gassen fra produktene inhaleres gjennom nesen. To sniff betyr «å snuse» eller «å puste inn» på engelsk.

Å sniffe løsemidler har mange av de samme effektene som å bruke alkohol, men rusen er kortvarig og varer bare noen minutter.[1] Denne metoden å ruse seg på er livsfarlig, fordi det kan føre til varige hjerneskader etter bare én gangs bruk, som kan resultere i dødsfall.[2][3] Det er gjort mange tiltak mot å ruse seg på slike produkter, slik som 18-årsgrense på kjøp av aerosoler og løsemidler. En danske som hadde en ulykke med sniffing av lightergass, foreslo at det skulle tilsettes en lukt av råtne egg for å gjøre det ubehagelig å sniffe lightergass. SC Johnson ville fjerne drivgassen i toalettsprayene sine ettersom at ungdommer sniffet drivgassen. Gassen som brukes i spraybokser, er vanligvis propan og butan. Butangass er giftig.

Tidligere kunne pasienter sniffe kloroform, lystgass og eter som bedøvelse og narkose.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Insufflation – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons