Slyngsøtvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slyngsøtvier
Slyngsøtvier i bergsprekk, Sandbukta naturreservat
Nomenklatur
Solanum dulcamara
L.
Populærnavn
slyngsøtvier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøtvierordenen
FamilieSøtvierfamilien
SlektSøtvierslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og Asia

Slyngsøtvier (latin: Solanum dulcamara ) er en flerårig plante i søtvierslekten av søtvierfamilien (Solanaceae). Den blir 20-200 cm lang, og har forvedet bakkestengel som ligger eller slynger seg, og en øvre plantestengel som er opprett. Hele planten er giftig.

Giftig
Giftig
Slyngsøtvier på strandberg, Hurum midt i juli.
Slyngsøtvier som klatrer ut av bergsprekk, Sandbukta-Østnestangen naturreservat, Hurum.

Slyngsøtvier har en klatrende eller liggende, forvedet jordstengel, mens øvre del av stengelen er myk og rød-lilla. Bladene er pilformet eller trekantformet, med inntil fire fliker (pilspisshorn) nærmest bladfestet.

Blomstene er blålilla, har 5 kronblad som ofte er bakoverbøyd, og sterkt gul fruktstand med griffel. Bærene opptrer ofte samtidig med blomstringen, og er eggrunde med om lag 5-10 mm lengde. De går fra grønn til sterkt rød i løpet av midtsommeren.

Blomstringen skjer juni-august, ofte med forekomst av unge skudd, fullblomstrede kronblad, og bær av ulik modenhetsgrad samtidig på samme plante. Slyngsøtvier trives på karrig grunn, fuktig, nitrogenholdig eller kalkholdig jord, og kan vokse fra sprekker på berg langs havet. Den trives også på sumpmark, i oresump, grøfter, dammer, rundt gårdsbruk, og på rullesteinsstrand.

I Norden vokser slyngsøtvier langs kysten og i lavlandet nord til Nord-Trøndelag og indre Bottenviken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]