Slusegård-båtene

Slusegård-båtene har blitt brukt som gravgjemme for velstående døde ved et tidlig tidspunkt i jernalderen før den nordiske tradisjonen for båtgrav ble alminnelig. Det er tilsammen funnet cirka 45 båtgraver i en av de største gravfeltene i Danmark, en liten andel av over 1400 graver.

Slusegård

En meget stor gravplass var lenge kjent før det ble satt i gang arkeologiske undersøkelser og utgravninger i årene 1958 til 1964 ved Slusegård på Bornholm. Gravfeltet ligger ved elven Øleåens munning ut i Østersjøen litt vest for Dueodde på den sydlige enden av Bornholm. Gravfeltet er delt av en oldtidsvei opp i landet. Arkeologen Ole Klindt-Jensen ledet utgravningene på vegne av Nationalmuseet og over 1400 graver fra en periode på 500 år mellom 100 f.Kr og 400 e.Kr. ble funnet. Gravfeltet var så stort at det tok sammenlagt 41 måneder å undersøke et område på 6000 m². Prinsesse Margrethe som var student på Århus Universitet deltok i undersøkelsene på Slusegård i 1962 og 1964.

Mange av gravene rommet våpen og andre gjenstander. Disse funnene tyder på et voldelig liv omkring et rikt handelssted ved Slusegård. Stedet var et velegnet sted for overnatting på Bornholm i overfart mellom Skandinavia og den sydlige østersjøkysten i jernalderen. Gravfeltet er svært interessant fordi man kan spore endringene i gravskikkene gjennom et halvt tusen år med en rekke ulike varianter av branngraver til båtgraver.

Som en særlig nordisk skikk hadde båtgravene vært vanlige i siste del av jernalderen og i vikingtiden. Det er imidlertid funnet rundt 45 båter fra minst 500 år tidligere (fra ca. 100 til 250 e.kr.) De døde ble lagt ombord i båten eller under den hvelvete båten. Båtene må ha hatt stor betydning for de gravlagte i perioden fra 100 e.Kr til 200-250 e.Kr i forbindelse med handelsforbindelser i Østersjøen og seilas utenfor Bornholm. En slik båtgrav er ofte omkranset av stein eller dekket med en jordhaug, noen ganger er båten lagt oppå gravkammeret.

Slusegård-båtene

Alle båtgravene som ble undersøkt, hadde synlige avtegninger av hele eller halve båter som hadde råtnet helt bort i sanden, men det ble mulig å bestemme båtenes størrelse og karakter som et resultat av undersøkelsene. De var utspente stokkebåter laget i et stykke av en trestamme. Båtene hadde opprinnelig vært av tre forskjellige størrelser, den minste på ca. 3 m, den mellomste på 5 m og den største på minst 10 m lengde.

De minste Slusegård-båtene på rundt 3 meters lengde kom formodentlig fra korte og tykkere trestammer i frisk eik som er lett å bearbeide gjennom bruk av utspenningsteknikk. De større båtene på 5 og 10 meters lengde er slankere og kom fra høyere trær fra tett skog. Ingen av de største båtene var begravet i full lengde, men delt i to eller forkortet ved å kutte av stevnene.

På de mindre båtene ble stevnene avtegnet i sanden og flere ulike stevnformer er derfor kjent. Noen var utformet med et bredt «stevnskjegg» andre med «spisst nebb». Det ble også funnet alminnelige stevnformer som U- eller V-formet. De fleste båtene funnet i Slusegård var «spissgattet» med spiss stevn for og akter. Noen hadde buttere forstavn som for eksempel den 2,8 meter lange båten i grav nr. 1131, mens andre (som den 5 meter lange båten i grav nr. 1072) hadde en slankere akterstevn.

Båtene var beregnet til bruk langs kysten utenfor Bornholm. De mindre båtene på 3 og 5 meter lengde ble trolig benyttet lokalt til fiskeri og transport over korte strekninger, mens de store båtene kunne brukes på lengre reiser langs Bornholms kyst og over havet i rolig vær til andre kyster. Båten fra grav nr. 1072 er rekonstruert og hadde trolig et fribord på 15 centimeter med 4 mann eller en last på 150 kg om bord.

Det er funnet innfestningspunkter (klamper) på innsiden for å feste spant som spente båten ut og holdt den sammen i et stykke. Det er ikke gjort funn av utstyr eller spor etter bruk av seil.

Ege

Alle stokkebåtene som hittil er funnet ved Slusegård, var tilvirket av eik. På dansk kalles dette treet ege. De større fiskerbåtene som ble brukt gjennom århundrene i det gamle bornholmske fiskeriet og som forsvant rundt 1872, ble kalt æja, som er avledet av det danske ordet ege. Betegnelsen på den nyere båttypen fra før 1850 kan ha sin bakgrunn i stokkebåtene som er funnet i gravfeltet ved Slusegård.

Se også

• Stokkebåt
• Ege (båt)

Litteratur

• Bornholmske Samlinger III. Række- 10. bind 1996, artikkel av Ole Crumlin-Pedersen, Skyggen i sandet. Slusegårdbådene og jernalderens bådtyper på Bornholm ISBN 87-87042-02-9
• Grethe Jensen, Danmarkshistoriens Hvor Skete Det 2001 ISBN 87-567-6373-5
• Torstein Arisholm og Pål Nymoen, Stokkebåter- Nytt om Sørumbåten og andre sørnorske stokkebåtfunn 2005 ISBN 82-90089-67-8