Slaget ved Sejerø

Slaget ved Sejerø
Konflikt: De danske kongekrigene
Dato 1132 Sted Sejerø mot nordvestlig Sjælland Resultat Seier for Erik Emune
Stridende parter
Erik som tronpretendent fra Skåne og Jylland	Magnus kongesønn for Kong Nils av Danmark
Kommandanter og ledere
Erik	Magnus kongesønn
Styrker
Ukjent	Ukjent
Tap
Ukjent	Ukjent, massivt

Slaget ved Sejerø var et av flere slag som sto i 1132 mellom tronpretendent Erik og den danske kongen Nils og hans sønn Magnus. Erik vant over kongesønnen Magnus i et sjøslag i farvannet ved Sejerø.

Etter beleiringen av Slesvig fra 1131 til 1132 hadde tronpretendenten besluttet å gi opp kampen om herredømmet over Slesvig. Fra Sjælland skulle han angripe Jylland på nytt. Mens kampene mellom kongesønnen Magnus og Erik hadde rasert gjennom halvøya Jylland, var Sjælland og Skåne underlagt tronpretendentens og Harald Kesjas kontroll. De to avholdt seg fra stridighetene med et håp om å vinne fordeler fra den parten som hadde best krigslykke. I mellomtiden tok en jysk stormann, Kristjern, opp våpnene mot kongen, som måtte delte sin hær i to.

Mens kongen vendte seg mot de jyske opprørerne som ble slått under Kristjern, dro Magnus kongesønn østover på en flåte fra Århus. På vei mot Sjælland ble den kongelige flåten, som besto av jyder, splittet. I forveien Erik hadde rustet ut en flåte som han lå med ved Sejerø, som ligger på kysten av det nordvestlige Sjælland og langs skipsleden mot Roskilde.

Erik gikk til angrep på de kongelige skipene som var nådd fram til kysten av Sjælland og han kunne ta skipene ett etter ett i samlet styrke før Magnus kongesønn hadde kommet til med mesteparten av flåten. Magnus kongesønn fulgte skipene sine inn på det grunne farvannet ved Sejerø, men de ble ringet inn fra alle kanter av Eriks flåte. Hele den kongelige flåten ble tilintetgjort under sjøslaget.

Magnus kongesønn måtte flykte i en robåt sammen med mange andre som hadde klart å finne en åpning i Eriks slagorden. Alle de større fartøyene ble erobret og plyndret av seierherrene. Etter seieren trodde Erik at hans allierte Kristjern var klar til å gi assistanse i Jylland, men etter å ha kommet frem til Limfjorden oppdaget han at danskekongen hadde tatt Kristjern til fange. Etter å ha blitt utsatt for et angrep av de kongelige styrkene måtte Erik vende tilbake til Sjælland.

Tilbakeslaget ledet til Harald Kesjas oppstand mot Erik, som sammen med borgere i Roskilde beleiret Haraldsborg. De tysktalende borgerne hadde ekspertise i beleiringskrigføring og hjalp til med å sette opp en blide som forårsaket store ødeleggelser på borgen. Harald Kesja måtte rømme sin egen borg og sluttet seg til kongen i Jylland.

Året etter dro en sterk hær til Sjælland og møtte Erik under slaget ved Værebro

Kilder

• Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken