Slaget ved Prokhorovka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Slaget ved Prokhorovka var en del av slaget ved Kursk og det ble utkjempet mellom tyske og sovjetiske styrker den 12. Juli 1943 i nærheten av den russiske byen Prokhorovka. Slaget er regnet for å være en av de største konfrontasjonene mellom pansrede styrker i verdenshistorien og det avgjørende vendepunktet under slaget ved Kursk.

Slaget ved Prokhorovka
Konflikt: 2. Verdenskrig
Del av Slaget ved Kursk
Bundesarchiv Bild 101I-022-2950-15A, Russland, Panzer im Einsatz.jpg
Tyske stridsvogner under Operasjon Zitadelle
Dato 12. Juli 1943
Sted Prokhorovka i Sovjetunionen (Russland)
Resultat Tysk taktisk seier, strategisk sovjetisk seier
Stridende parter
Nazi-Tyskland Tyskland Sovjetunionen Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Hermann Hoth
Paul Hausser
Nikolaj Vatutin
Pavel Rotmistrov
Enheter involvert
II. SS Panserkorps 5. Panserarme
Styrker
294 stridsvogner og stormkanoner[1] 800 stridsvogner og stormkanoner[2]
Tap
850 mann døde eller sårede

55 stridsvogner og stormkanoner[3]

Opptil 6 fly[4]
5500 mann døde eller sårede

300 stridsvogner [5]

16 fly[6]


Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

II. SS Panserkorps rykker frem mot Prokhorovka 11. juli[7]

Tyske styrker hadde lidd et stort nederlag under slaget om Stalingrad noen måneder tidligere, men etter det tredje slaget om Kharkov hadde tyske styrker stoppet den sovjetiske offensiven og det lyktes dem å etablere en ny frontlinje.[8] Slaget ved Prokhorovka var en del av den tyske Operasjon Zitadelle og angrepet mot den sovjetiske byen Kursk og ble innledet som den tyske sommeroffensiven i 1943. Den tyske operasjonen var ment å omringe de sovjetiske styrkene i Kursk-avsnittet som lå mellom Belgorod og Orel. Den tyske offensiven ble stadig utsatt, noe som gav de sovjetiske styrkene tid til å bygge opp forsvarsverk i området. Operasjon Zitadelle ble iverksatt den 4. Juli 1943, men det resulterte ikke i et raskt gjennombrudd av de sovjetiske linjene.[9] Den 11. Juli lyktes det Grossdeutschland-divisionen å gjøre et drastisk gjennombrudd av de sovjetiske forsvarslinjene. Dette gjennombruddet ble støttet opp av II. SS Panserkorps som trengte gjennom den tredje sovjetiske linjen rett sør for Prokhorovka.[10]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Sovjetiske og tyske styrker nær Prokhorovka rett før slaget 12. juli. Den blå stiplede linjen viser frontlinjen med SS' 2. panserkorps kvelden 11. juli. Den røde stiplede linjen viser sovjetiske styrkers stilling. Den sorte stiplede linjen viser jernbanen fra Prokhorovka fra sørvest gjennom Psel-korridoren (den smale stripen mellom elven Psel og sideelven til den nordlige Donets)

Det tyske gjennombruddet av den tredje forsvarslinjen resulterte i at den sovjetiske ledelsen satte inn 5. Panserarme under Pavel Rotmistrov for å slå de tyske styrkene tilbake. 5. Panserarme tilhørte steppefronten og var reservestyrken som skulle utføre motangrep. Det sovjetiske angrepet ble innledet morgenen den 12. Juli av ca. 800 stridsvogner. 400 av disse angrep direkte i området rundt Prokhorovka.[11] Omtrent samtidig satte Hausser inn sitt angrep mot Prokhorovka.[12] Ved Prokhorovka ble hoveddelen av det sovjetiske angrepet innledet mot I. SS «Liebstandarte Adolf Hitler», men også «Das Reich» divisjonens stillinger ble angrepet. Den største vekten ble lagt på I. SS sine stillinger rundt høyde 252,2. [13] Slaget var karakterisert av masseangrepstaktikker fra sovjetisk side som resulterte i store tap av menn og materiell.[14] Luftwaffe var delaktig hele dagen over Prokhorovka mens det sovjetiske flyvåpenet var fraværende. Dette var med på å gi de tyske stridsvognene en fordel og resulterte i tunge tap på sovjetisk side.[15] Ved slutten av dagen hadde det sovjetiske motangrepet lyktes i å hindre tyske avdelinger i å rykke frem mot Prokhorovka, men de sovjetiske styrkene hadde ikke lyktes i å innta stillingene til II. SS Panserkorps, som var relativt intakte.[16]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Panserslaget ved Prokhorovka resulterte ikke i noen klar seier for noen av partene. Sovjetene hadde ikke lyktes med å innta stillingene til II. SS Panserkorps og tyske styrker hadde ikke klart å innta Prokhorovka. De sovjetiske tapene under slaget var rundt 5550 mann og rundt 300 stridsvogner som var totalødelagt eller kapret av de tyske styrkene. De tyske tapene var på rundt 850 mann og 55 stridsvogner og stormkanoner, mange av disse lot seg imidlertid reparere.[17] I. SS «Liebstandarte Adolf Hitler» og II. SS «Das Reich» som hadde blitt utsatt for hovedtyngden av angrepet rapporterte tap på 522 mann til sammen.[18] De 2 tyske SS divisjone meldte dagen etter at kun 5 pansere og stormkanoner var totalødelagte.[19] Slaget regnes for å være en taktisk tysk seier, da deres tap var betydelig lavere enn de sovjetiske. Likevel hadde sovjetene lyktes med å hindre tyske avdelinger fra å angripe videre frem mot Prokhorovka som var nødvendig for å rykke videre frem mot Kursk, som var hovedmålet for operasjon Zitadelle. Den 14. Juli ble de tyske angrepene stoppet. Dette var en direkte konsekvens av den sovjetiske motoffensiven som ble initiert mot Models 9. Arme rundt Orjol og II. SS Panserkorps ble gradvis beordret tilbake til sine utgangsstillinger. Det var dette som satte en stopp for operasjon Zitadelle, snarere enn det Russiske motangrepet ved Prokhorovka.[20]

En ødelagt sovjetisk T-34, 1943

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zetterling, Niklas; Frankson, Anders (2000). Kursk 1943: A Statistical Analysis. Cass Series on the Soviet (Russian) Study of War. London, UK: Taylor & Francis (Frank Cass). side 103
  2. ^ Frankson, Anders & Zetterling, Niklas, (2010). Slaget om Kursk – Historiens største panserslag, Spartacus forlag, Oslo. , side 228
  3. ^ Bergström, Christer, (2010). Nytt lys på panserslaget ved Prokhorovka; - I Militærhistorie nr 5 - 2010, Ares forlag. Red. Per Erik Olsen., side 18
  4. ^ Bergström, (2010), side 24
  5. ^ Bergström (2010) side 18
  6. ^ Bergström (2010) side 24
  7. ^ Clark, Lloyd (2012). Kursk: The Greatest Battle: Eastern Front 1943. London, UK: Headline Publishing Group. ISBN 978-0-7553-3639-5.
  8. ^ Hart, Stephen, (2008). Østfronten 1943 - Defensiv gjenoppbygging og offensiv katastrofe -I Militærhistorie nr 2 - 2008, Ares forlag. Red. Per Erik Olsen., side 14
  9. ^ Hart, 2008, side 16
  10. ^ Hart, 2008, side 17
  11. ^ Frankson & Zetterling, side 228
  12. ^ Bergström, side 23
  13. ^ Frankson & Zetterling, side 229
  14. ^ Frankson & Zetterling, side 228
  15. ^ Bergström, side 24
  16. ^ Bergström, side 25
  17. ^ Bergström, side 18
  18. ^ Frankson & Zetterling, side 232
  19. ^ Töppel, Roman (2009). "Kursk – Mythen und Wirklichkeit einer Schlacht" i "Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte (trykt utg.). Munchen : Oldenburg 57 : 2009 : 3"
  20. ^ Bergström, side 25

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zetterling, Niklas; Frankson, Anders (2000). Kursk 1943: A Statistical Analysis. Cass Series on the Soviet (Russian) Study of War. London, UK: Taylor & Francis/Frank Cass.
  • Frankson, Anders & Zetterling, Niklas, (2010). Slaget om Kursk – historiens største panserslag, Spartacus forlag, Oslo. ISBN 9788243005303