Slaget ved Næstved
| Slaget ved Næstved | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den danske kirkekampen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Fyrst Jaromar alliert med roskildebispen Peder Skjalmsen Bang. | Danmark | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Fyrst Jaromar og Erik Abelsson | Ukjent | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
Slaget ved Næstved ble utkjempet 14. juni 1259 under den danske kirkekampen, etter at den stridbare erkebiskop Jakob Erlandsen ble arrestert av Christoffer 1. for å ha nektet å krone Erik Klipping. Erkebiskopen fikk støtte fra sin søstersønn, Peder Skjalmsen Bang, som da var biskop i Roskilde.[1]
Fyrstedømmet Rügen tilhørte Roskilde stift, så fyrst Jaromar II av Rügen var forventet å gripe inn når hans egen erkebiskop satt fengslet. Sammen med sin svoger hertug Erik 1. av Sønderjylland som var gift med Jaromars søster Margrethe, invaderte Jaromar Sjælland i 1259. Roskildebispen Peder Skjalmsen Bang støttet aksjonen. 14. juni 1259 led kongens bondehær nederlag mot inntrengerne i slaget ved Næstved. Christoffer 1. var død kort tid før, så det var hans enke, dronning Margrethe Sambiria (på folkemunne «Margrethe sprenghest»), som var tapende part.[2]
Biskop Peder Bang gikk rundt på slagmarken og ga den siste olje til Jaromars falne; de som hadde kjempet for kongehuset, rørte han ikke. De var bannlyste på bakgrunn av kirkekampen, noe som ikke gjorde Jakob Erlandsen bedre likt på Sjælland. De rundt 60 falne som ble funnet i en massegrav på Sandbjerget i Næstved i 1994,[3] er C14-datert til rundt 1300, noe senere enn slaget ved Næstved; men det er påtakelig at de er gravd ned på et hedensk gravfelt fra vikingtiden, slik det skjedde med bannlyste, i kontrast til at falne normalt hentes hjem og gravlegges i viet jord.[4]
Ironisk nok var både Jaromar og Danmarks dronning Margrethe Sambiria, datter av Sambor 2. av Pommern, vendere fra Rügen.
Etter at kong Christoffer arresterte erkebiskop Jakob Erlandsen i 1259, ble kongens borg Lilleborg på Bornholm erobret og nedbrent av erkebiskopens bror Anders Erlandsen og fyrst Jaromar. Fem år senere anklaget pave Urban 4. erkebiskopen for å ha sendt en hær til Bornholm og «latt rundt 200 av kongens menn drepe», og i tillegg ha rasert Lilleborg fullstendig. Arkeologiske undersøkelser på 1900-tallet påviste rester av brent tømmer som bekrefter at Lilleborg ble nedbrent.[5]
Kildene oppgir svært ulike antall falne. Det er ikke en gang kjent hvor slaget fant sted. Men 20 år senere, i juli 1279, ble det utkjempet en «minnekamp» der mange fra både adel og almue deltok, på stedet der slaget ved Næstved hadde stått.[6]
En massegrav ble funnet av håndverkere under et gulv i Grønnegade i Næstved i juni 2021.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Peder Bang», roskildehistorie.dk
- ^ Palle Birk Hansen: «Slaget ved Næstved»
- ^ Pia Bennike: «De faldne fra krigergraven» (s. 14), Liv og levn
- ^ Palle Birk Hansen: «Slaget ved Næstved»
- ^ Vivian Etting: «Kampen om Bornholm»
- ^ Palle Birk Hansen: «Slaget ved Næstved»
- ^ «Under jorden: slaget ved Næstved», dansk TVøst, 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- J.V. Christensen: En forsvunden valplads
- Hvor lå valpladsen for slaget ved Næstved?, hentet fra Wayback Machine