Slaget ved Næstved

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Næstved
Konflikt: Den danske erkebispestriden
Dato14. juni 1259
StedNæstved på sørvestlige Sjælland, Danmark
ResultatKnusende seier for fyrste Jaromar av Rügen
Stridende parter
Fyrste Jaromar av Rügen allierte med roskildebispe Peder BangDanmark
Kommandanter og ledere
Fyrste Jaromar av Rügen og Erik AbelssonUkjent. Dronning Margrete Sprenghest tillatt samlingen av hæren.
Styrker
Ukjent, storUkjent, opptil flere tusener eller mot 10 000 mann
Tap
UkjentAngivelige 1 800 mann, en andre kilde hevdet 10 000 mann

Slaget ved Næstved den 14. juni 1259 under den danske erkebispestriden mellom en rügensk-tysk invasjonshær med mindre danske hjelpestyrker og en dansk hær som dels var oppstilt av soldater, dels av væpnede bønder. Der vant fyrst Jaromar av Rügen en knusende seier som utslettet all motstand på Sjælland.

I april 1259 hadde roskildebiskop Peder Bang returert tilbake med en flåte fra Rügen og Bornholm under ledelse av fyrst Jaromar av Rügen som hadde i 1257 gjort opprør mot sin danske vasallherre Christoffer 1. for sin tilkommende svigersønn Erik Abelsson i en strid om hertugdømmet Slesvig.

De fikk anledningen til å hevne deres nederlaget i den forrige krigen etter danskekongen satte erkebiskop Jakob Erlandsen i fengsel etter denne hadde nektet å krone prins Erik. Etter København var stormet og ødelagt av invasjonshæren herjet fyrsten vidt med mord og brann rundt på Sjælland frem til de var nådde Næstved.

Der fant de en hær som hadde blitt samlet til vern mot angriperne som trolig var oppstilt på bakkene ved Næstved by og opp på den såkalte husvolden i slagorden, men dessverre er det ikke mulig å vite hvor stor den var. Det måtte ha vært flere tusener som hadde kommet fram for å slåss, mellom to tusen og tolv tusen hadde historikerne spekulerte på selv om andre kilder omkring leidang og folkeoppbud i Norden hadde vist at det var nok et sted i midten omkring antall deltagende.

En regulær hær som fyrst Jaromars normalt var ikke større enn mellom to tusen og seks tusen mann uten at det ble for kostbart. Det var teoretisk mulig å samle titusener av menn for korte perioder.

Slaget ble meget blodig, det finnes ikke mange detaljer om kampene, men alt tyder på et total nederlag for de danske styrkene som var blitt utsatt for en grufull massakre av seierherrene som ikke etterlatt seg mange overlevende. Hvor mange som hadde blitt drept er ikke og vil aldri ble kjent, det er tre ulike anslag som historikerne i moderne tid hadde trukket fram.

Opptil 1 800, 3 000 eller selv 10 000 hadde falt og blitt ført vekk for en massegrav. Der ble de begravet på roskildebispens ordre uten kristne seremoni, det var forbudt med kirkelig bønn og gudstjeneste for de døde fordi de hadde kjempet mot en rettferdig sak som et korstog for befrielse av erkebiskop Jakob Erlandsen som var satt i fengsel på Fyn.

Denne massegraven er ikke funnet den dag i dag, men en mindre massegrav fra en trefning ved cirka 1300 i nærheten over seksti døde (muligens drept av nordmenn eller dansker under De fredløses krig) er funnet. De døde var skjendet og usselt behandlet før de var kastet ned i gropen som var gravde ut for de døde. Samme skjebne hadde nok hendt disse i året 1259.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]