Slaget ved Inkerman
| Slaget ved Inkerman | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Krimkrigen | |||||||
 Kamp om en redutt under slaget ved Inkerman, samtidig avisillustrasjon fra 1855 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Frankrike Storbritannia |  Det russiske imperiet | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Raglan Bosquet | Mensjikov | ||||||
| Styrker | |||||||
| 16 000 mann | 35 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| 5 700 døde og sårede Fransk: 175 drept i kamp 1 530 sårede Britisk: 632 drept i kamp 1 878 sårede 63 savnede | 11 800 døde og sårede, hvorav: 3 286 drept i kamp 7 673 sårede eller savnet | ||||||
| Krimkrigen (1853–1856) |
|---|
| Bomarsund – Sinop – Alma – Sevastopol – Balaklava – Inkerman – Taganrog – Malakov – Kinburn – Parisfreden i 1856 |
Slaget ved Inkerman var et militært oppgjør mellom russiske styrker på den ene siden og franske og britiske styrker på den andre. Slaget sto 5. november 1854, og var en del av Krimkrigen som varte fra 1853 til 1856.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]De engelsk, franske og tyrkiske styrkene gikk i land på i Jevpatoria på Krim den 14. september 1854. Kort tid etter hadde de omringet festningen Sevastopol, og holdt den beleiret i nesten et år. Russerne forsøkte å bryte beleiringen ved hjelp av en unnsetningsstyrke fra Bessarabia, og dette førte 25. oktober 1854 til slaget ved Balaklava, men slaget endte uten en avgjørende seier, og russerne var fortsatt beleiret.
De allierte armeene
[rediger | rediger kilde]- Den britiske armeen (Lord Raglan)
- Kavaleridivisjon (Lord Lucan)
- 1. Infanteridivisjon (George, hertug av Cambridge) 1 331 mann
- 2. Infanteridivisjon (John L. Pennefather) 2 956 mann
- 3. Infanteridivisjon (Richard England) 281 mann
- 4. Infanteridivisjon (George Cathcart) 2 217 mann
- Lett divisjon (George Brown) 649 mann
- Den franske armeen (Bosquet)
- Brigade Bourbaki 2 115 mann
- Brigade d'Autemarre 3 670 mann
- Tropper under Monet 2 432 mann
Troppestyrkene viser hvor mange soldater enhetene satte inn i slaget, ikke deres nominelle styrke.
Den russiske armeen
[rediger | rediger kilde]- Den keiserlige russiske armé (Mensjikov)
- Korps Soimonov 19 000 mann
- 10. division
- 16. division
- 17. division / 1. brigade
- Korps Paulov 16 000 mann
- 11. division
- 17. division / 2. brigade
- Korps Gortschakow 22 000 mann (ved Balaklava)
- Korps Soimonov 19 000 mann
Slaget
[rediger | rediger kilde]
5. november 1854 forsøkte de beleirede russerne å gjøre et utfall mot de britiske troppene som sto ved Inkerman. De avanserte i tre avdelinger: mens general Gortsjakov skulle binde de franske styrkene ved Balaklava med 22 000 mann, angrep generalene Soimonov og Paulov britene ved Inkerman med tilsammen 35 000 mann.
Russerne forsøkte å falle britene i flanken ved å besette høyden ved den nordlige enden av de britiske stillingene. Britene svarte ved å dreie frontlinjen og gå over til å forsvare seg. I omtrent tre timer med bitre kamper holdt ca. 8 000 britiske soldater stillingen mot rundt 30 000 russere før franske zouaver og styrker fra fremmedlegionen angrep russerne på deres flanke, og tvang dem til tilbaketrekning.
På denne måten lyktes det de allierte å forhindre et russisk utbrudd og fortsette beleiringen, riktignok med svært høye tap. De britiske enhetene som var i kamp mistet mer enn en tredjedel av sine menn, inklusive kommandanten av den divisjonen som bar hovedbyrden, generalmajor George Cathcart.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- German Werth: Der Krimkrieg, Frankfurt/M 1989, ISBN 3-548-34949-8
- Alexander Rodger Battle Honours of the British Empire, 2003, ISBN 1-86126-637-5
- A. W. Kinglake, The Invasion of the Crimea (ni bind), London 1863–87. (Ettertrykk Naval & Military Press, Mai 2003. – ISBN 978-1843424970)
- Ian Fletcher & Natalia Ishchenko: The Crimean War – A clash of empires, 2004, ISBN 1-86227-238-7