Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov
| Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1787 St. Petersburg | ||
| Død | 19. apr. 1869 (81 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Protasova | ||
| Far | Sergey Menshikov | ||
| Mor | Ekaterina Nikolajevna Golitsyna | ||
| Barn | Vladimir Menshikov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1829)
Den sorte ørns orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1810) 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1813) 2. klasse av Sankta Annas orden (1814) Gullsverd for tapperhet (1814) 3. klasse av St. Georgordenen (1814) 1. klasse av Sankta Annas orden (1827) Andreasordenen (1839) 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Serafimerordenen Sverdordenen Elefantordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Fyrst Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov (født 1787, død 1869 i St. Petersburg) var en finsk-russisk militær kommandant og statsmann og et prominent medlem av den russiske adelen. Han ble utnevnt til generaladjutant i 1817 og admiral i 1833.
Han er et av oldebarna til Aleksandr Danilovitsj Mensjikov som var hertug av Ingermanland og en av etterkommerne av det fyrstelige huset Golitsyn. En annen av hans oldefedre var fyrst Mikhail Golitsyn, den anerkjente og humane militærguvernøren i Åbo under den russiske okkupasjonen i den store nordiske krig.
Aleksandr var i russisk tjeneste som militær-attaché til den russiske ambassaden i Wien i 1809. Han jobbet tett med tsar Aleksander I og han ledsaget keiseren gjennom hans felttog mot Napoleon. I 1817 ble Mensjikov konstituert som General Quartermeister av generalstaben. I 1823 ble han overført til en jobb i det russiske utenriksdepartementet.
Han ble utnevnt til sjef for det sjømilitære hovedkvarteret og ble statsråd for Nikolaj I. Han utmerket seg ved beleiringen av Varna og ble i 1830 medlem av Riksrådet. I 1831 holdt Mensjikov stillingen som generalguvernør i Finland. Han viet det meste av tiden sin der hovedsakelig til sjømilitære saker og hadde svært dårlig innflytelse på utviklingen av den russiske marinen både når det gjaldt dens tekniske utvikling og kamptreningen til kadettene.
I 1853 ble Mensjikov sendt på spesialoppdrag til Konstantinopel og da Krimkrigen brøt ut ble han utnevnt til øverstkommanderende både på land og sjøen. Han ledet den russiske hæren i slaget ved Alma og der viste han både inkompetanse og manglende militært talent i krig.
Den 15. februar 1855 ble Mensjikov fjernet fra kommandoen, og ble erstattet av fyrst Mikhail Dmitrijevitsj Gortsjakov. Mellom desember 1855 og april 1856 holdt han stillingen som generalguvernør i Kronstadt og pensjonerte seg kort tid senere. Han fikk etter sin død et dampskip oppkalt etter seg.