Beleiringen av Taganrog
| Beleiring av Taganrog | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Russland |  Storbritannia  Frankrike | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Jegor Tolstoj Ivan Krasnov Otto Pfeilizer-Frank | |||||||
| Styrker | |||||||
| 2 regiment fra kosakkeene 630 garnisonstropper 250 frivillige 1 dampbåt 2 kanonbåter | 16 000 mann 17 dampbåter 20 kanonbåter | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent 20 handelsfatøy senket | Ukjent 1 kanonbåt senket | ||||||
Beleiring av Taganrog var en serie militære angrep under Krimkrigen, mellom juni og august 1855. Britiske og franske styrker forsøkte å innta Taganrog, for å få adgang til Rostov-na-Donu, som var en viktig by for det russiske militærets operasjoner i Kaukasus.
Innledning[rediger | rediger kilde]
I løpet av våren 1855, under det tredje året av Krimkrigen, bestemte Storbritannia og Frankrike seg for å starte en millitær operasjon i Azovhavet. Planen var å hindre forsyninger å nå russiske styrkene på Krim, via havnene på Tamanhalvøya. Våren 1855 ble Kertsjstredet, derfor okkupert av en britisk-fransk koalisjon. Taganrog ble valgt som et potensielt mål for angrepet, fordi byen lå langt øst i Azovhavet. Taganrog ligger på en landstripe som stikker ut, nesten innest i Azovhavet, og ville derfor fungere utmerket for å ilandsette styrket som skulle forsøke å nå Rostov-na-Donu. Ved å ta Rostov-na-Donu, ville de allierte kunne true bak linjene til de russiske styrkene.
Storbritannia og Frankrike forberedt 16 000 soldater og ca. 40 mindre krigsskip til operasjonen. I mellomtiden hadde generalguvernøren i Taganrog Nikolaj Adlerberg, blitt erstattet av Jegor Tolstoj, som hadde tjenestegjort i den russiske hæren i kampen mot tyrkerne. I april 1854 overtok Tolstoj kommandoen i Taganrog, sammen med Ivan Krasnov (som var kommandant for donkosakkene i regionen) og forberedt styrkene sine. Han hadde to regimenter med donkosakker og en lokal garnison på ca. 630 soldater under sin kommando når beleiringen startet. En enhet på 250 menn fra det lokale «heimevernet», ble rekruttert fra lokalbefolkningen. Taganrog manglet moderne festningsverk og Tolstoy hadde ikke noe artilleri å snakke om.
Beleiringen[rediger | rediger kilde]
Første forsøk[rediger | rediger kilde]
24. mai 1855 ilandsatte den engelsk-fransk koalisjonen, en styrke bestående av 16 tusen soldater på begge sider av Kertsjstredet og tok byene Kertsj og Enikale. De ødela også et kystbatteri i Kamyshevajabukta, før de seilte inn i Azovhavet.
2. juni 1855 seilte den engelsk-fransk styrken inn mot Taganrog, etter å ha krysset Azovhavet. Styrken besto av 17 væpnede dampbåter og 20 kanonbåter, og ble ledet av Admiral Edmund Lyons og kaptein BERAL de Sedaiges. De sendte, de russiske styrkene i byen et ultimatum til å overgi seg. Meldingen kom fram 3. juni, og ble mottatt av Baron Jevgenij Pfeilizer-Frank (nevø til tidligere guvernør Otto Pfeilizer-Frank) og poeten Nikolay Sherbina, som senere beskrev hendelsen i avisen Moskovskiye Vedomosti, 21. juni 1855. De allierte krevde at all statlig eiendom skulle overgis, for så å bli ødelagt. Etter en time svarte Baron Pfeilizer-Frank at Tolstoj avviste kravene.[1] Den engelsk-fransk styrken startet dermed et bombeangrep på Taganrog, som varte omtrent seks og en halv time. Alle lagre med korn, tømmer, tjære, alle båtene i havnen og noen båter under bygging ble bombet, sammen med tollkontoret og de viktigste offentlige bygningene ble satt i brann.[2] Denne ble etterfulgt av en landingsoperasjon nær Depaldotrappen (Каменная лестница) og den greske kirken i sentrum Taganrog. De allierte ble imidlertid ble stoppet av kosakker og de lokale frivillige styrkene. Etter å ha mislyktes med å ta byen, trakk de allierte styrkene seg tilbake for å starte andre operasjoner i Azovhavet.
Andre forsøk[rediger | rediger kilde]
Etter det første forsøket på å beleiringe Taganrog, utplassert russerne ytterligere fjorten regimenter med donkosakker til regionen rundt Azovhavet, for å beskytte de ulike kystbyene. Dette førte det totale antall kosakkregimenter i området opp til 16. Disse nye styrkene kom på et tidspunkt, da de britiske og franske styrkene begynte planleggingen av et nytt forsøk på å nå Rostov-na-Donu. I starten av juli, seilte de allierte krigsskipene på nytt gjennom Azovhavet mot Taganrog, for å forsøke å ta seg opp Don. 7. juli startet et nytt angrep på Taganrog. Forsøker på å flytte oppover elva på Don ble stanset, ved hjelp av den russiske dampbåten Taganrog og et par russiske kanonbåter. Mot slutten av juli, trakk de britisk-franske styrkene seg ut fra Taganrog-regionen i Azovhavet.
Tredje forsøk[rediger | rediger kilde]
Det tredje forsøket på å ta byen ble startet 19. august. De franske og britiske styrkene, var derimot svært ubesluttsomhet om hvordan de skulle ta Taganrog og lot russerne befeste byen og hente inn forsterkninger. Den kombinerte britisk-franske stryken forsøkte ta seg inn i byen, men ble presset tilbake av kanonild og branner på bakken.
Flåten trakk seg derfor tilbake ut på havet, men fortsatte å bombe Taganrog i flere uker. Tidlig i denne bombingen fikk den allierte flåten et tilbakeslag, etter at lokale fiskere hadde flyttet forskjellige bøyer som markerte vanndypde. Dette tvang den britiske kanonbåten HMS «Jasper», på land på Krivaya Spit eller «Crooked Spit» i nærheten av byen Sedovo i dagens Ukraina. Skipet ble beslaglagt av donkosakker og senket med eksplosiver funnet om bord.[3][4][5] De allierte trakk deretter tilbake 31. august, og ut på Azovhavet.
Etter retrett fra Taganrogbukta, fortsatte Storbritannia og Frankrike å utføre mindre angrep mot kystnære russiske posisjoner. De marine operasjonene opphørte 23. oktober.
Etterspill[rediger | rediger kilde]
Krigsstillingene i Taganrog ble opphevet 21. juni 1856. Krigshandlingene under Krimkrigen, kostet for byen mer enn million rubler. 207 bygninger og andre anlegg hadde blitt revet ned og 188 var ødelagt. Tsar Aleksander II lot derfor innbyggerne i Taganrog, slippe å måtte betale skatt i 1857. I alt fikk 163 innbyggere av Taganrog medaljer og ordener.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Destruction of Russian Stores at Taganrog» i The Illustrated London News, 14. juli 1855
- ^ Angrepet på Taganrog juni 1855[død lenke]
- ^ The New York Times, 30. august 1855
- ^ The Moreton Bay Courier (Brisbane, Qld. : 1846 - 1861), lørdag 15. desember 1855, side 2
- ^ Mid-Victorian RN vessel HMS Jasper
| Krimkrigen (1853–1856) |
|---|
| Bomarsund – Sinop – Alma – Sevastopol – Balaklava – Inkerman – Taganrog – Malakov – Kinburn – Parisfreden i 1856 |