Slaget ved Helgoland (1864)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget ved Helgoland
Konflikt: Andre slesvigske krig
Slaget ved Helgoland without frame.jpg
Slaget gjengitt på et oljemaleri av Carl Dahl
Dato 9. mai 1864
Sted Utenfor Helgoland i Tyskebukta
Resultat Taktisk dansk seier
Stridende parter
Østerrike Østerrike
Preussen Preussen
Danmark Danmark
Kommandanter og ledere
Wilhelm von Tegetthoff Edouard Suenson
Styrker
To fregatter
En hjuldamper
To kanonbåter
To fregatter
En korvett
Tap
37 drepte, 92 sårede, flaggskipet, fregatten «Schwartzenberg» sterkt skadet av brann 14 drepte, 54 sårede
Andre slesvigske krig
MysundeDannevirkeSankelmarkRügenDybbølFredericiaHelgolandLondon-konferansen - AlsLundby

Slaget ved Helgoland var et sjøslag som ble utkjempet 9. mai 1864 utenfor Helgoland i Tyskebukta. Helgoland var den gangen under britisk herredømme. Slaget var en del av andre slesvigske krig og sto mellom fartøyer fra den danske marinen og de østerrikske og prøyssiske marinene, under kommando av den østerrikske admiralen Wilhelm von Tegetthoff. Slaget var det siste større sjøslag som ble utkjempet mellom treskip, og det siste danske sjøslaget med treskip overhodet.

Det østerriksk-prøyssiske angrepet kom i et forsøk på å bryte den danske blokaden av Preussens havner.

Danskene vant en oppmuntrende, men begrenset, seier da det østerrikske flaggskipet, fregatten «Schwartzenberg» ble skutt i brann, og den østerrikske/prøyssiske eskadren trakk seg umiddelbart tilbake i ly av Helgolands nøytrale territorialfarvann, da Helgoland på dette tidspunktet var en britisk besittelse. Senere, i ly av nattemørket, lyktes den østerriksk/prøyssiske eskadren å flykte til Cuxhaven ved utløpet av Elben.

Den politiske betydning av slaget var imidlertid mindre, da det kom for sent til å kunne påvirke og styrke den danske forhandlingsposisjonen ved den pågående London-konferansen og den følgende våpenhvileavtalen tre dager senere.

Etter kampen seilte den danske Nordsjøeskadren til Kristiansand hvor de danske sjøheltene ble tatt imot med åpne armer. De sårede ble pleiet på byens militære sykehus og de døde ble gravlagt på byens kirkegård. En minnestein på kirkegården over de18 falne danske orlogsmenn er i alle år blitt bekranset den 9. mai.

Deltakende fartøyer[rediger | rediger kilde]

Østerrike

  • Fregatten «Schwartzenberg» (flaggskip), med 498 mann
  • Fregatten «Radetzky» med 372 mann

Preussen

Danmark

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Ganschow, Olaf Haselhorst, Maik Ohnezeit: Der Deutsch-Dänische Krieg 1864. Vorgeschichte - Verlauf - Folgen. Graz 2013, ISBN 978-3-902732-16-3.
  • Erich Gröner/Dieter Jung/Martin Maass: Die deutschen Kriegsschiffe 1815-1945. bind 1. München 1982. ISBN 3-7637-4800-8.
  • Hildebrand, Hans/Albert Röhr/Hans-Otto Steinmetz: Die deutschen Kriegsschiffe. Ein Spiegel der Marinegeschichte von 1815 bis zur Gegenwart. Biographien, bind 2. Mundus Verlag o. J.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]