Hopp til innhold

Slaget ved Fitjar på Stord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget på Fitjar
Konflikt: Avsettelseskrig mot Håkon Adalsteinsfostre
DatoCa. 961
StedPå Fitjar
59°55'8"N 5°22'17"Ø
ResultatSeier for Håkon den gode, men han ble skadet under slaget og døde etterpå. Harald Gråfell tar da over som konge.
Stridende parter
Eirikssønnene med dansk støtteHåkon Adalsteinsfostre
Kommandanter og ledere
Harald Eiriksson som eldste av sønneneHåkon den gode
Styrker
Sagt å være «seks mann mot en», består for det meste av dansker. UkjentBestår av kongens hird samt en kontingent av håløyger og holmryger fra nordover med bønder på Stord og omkring. Ukjent.
Tap
UkjentUkjent

Slaget ved Fitjar på Stord var det siste slaget i en krig mellom Eirikssønnene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deres onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makten over Norge.

Bakgrunnen og slagets gang

[rediger | rediger kilde]

Etter Slaget på Rastarkalv ved Frei i Kristiansund omkring 952-955 forlot de gjenværende Eirikssønnene Norge. I dette slaget falt Gamla. Det kan være danskekongen Gorm den gamle, eller en Gamla Eiriksson som ikke dukker opp i kildene før på slutten av 1100-tallet. Det er også foreslått at Gamla var et tilnavn på Guttorm Eiriksson. Etter dette slaget ønsket Eirikssønnene å hevne Gamla.[1]

Eirikssønnene fikk støtte fra morbroren Harald Blåtann, konge av Danmark til å angripe Håkon. En stor flåte under Eirikssønnenes ledelse, dro fra Danmark til Vestlandet. Håkon kalte inn både håløygene og holmrygene (folk fra Ryfylke og Trøndelag).[2] Eirikssønnene angrep en langt mindre kongehær. Før slaget framførte Håkon trolig en krigsdans. Kong Håkon hadde tatt på seg ringbrynje, men ettersom han så at motstanderne var mange tok han av seg ringbrynjen for å oppildne og sette mot i sine menn, vise mot og villighet til å seire eller dø. Ved å bruke hirden i tillegg til bondehæren håpet han å kunne rette et overraskende angrep mot motstanderne og slå deres slagorden i stykker.[trenger referanse] Idet signalet kom, angrep den kongelige hæren med stor kraft inn i hæren til Eirikssønnene.[trenger referanse] Håkons hær jaget vekk angiperne, men Håkon ble dødelig såret og døde like etter. Etter noen av kongesagaene forblødde Håkon og døde i Håkonshella.[3] [4] [5] Hákonarmál fra 960-tallet gir ingen indikasjon på at Håkon ble fraktet bort fra Stord før han døde. Tvert imot antyder overgangsstrofen at han døde der, på slagmarken ved stranden, sammen med de andre falne krigerne.

Den islandske annalen Annales regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.[6] Claus Krag regnet seg fram til 961.[7]

Slaget som omtalt i skaldekvadene fra 960-tallet

[rediger | rediger kilde]

Slaget er omtalt i uvanlig mange skaldkvad, som viser at dette ble betraktet som en svært viktig hendelse.

Øyvind Skaldespillers kvad Håkonarmål

[rediger | rediger kilde]

Skalden Øyvind Skaldespillers diktet kvadet Håkonarmål. Kvadet lyder:[8] [9]

  • Vers 2: De fant Bjarnes bror som tok på seg brynjen, den beundringsverdige kongen som stod under sitt kampbanner. Kampens spyd senket seg og banneret skalv – da var striden løftet i gang.[10] [11] [12] [13]
  • Vers 3: Jarlenes beseirer! Kalte sammen både håløygene og holmrygene! Han dro til kamp! Den ærerike skremmer av øyboerne! Hadde nordmennenes gode støtte! Han sto under sin metallhjelm![14] [15] [16] [17]
  • Vers 4: Hirdens leder! Kastet av seg krigsklærne! Kastet brynjen på marken! Før han begynte kampen! Den muntre herskeren spøkte! Med sine menn! Han måtte beskytte landet! Han sto under en gullhjelm![18] [19] [20] [21]
  • Vers 5: Da bet sverdet i kongens hånd! Inn i Odins klær (brynjer?)! Som om det skar gjennom vann! Spissene klang! skjold brast! sverd skranglet i menneskenes hodeskaller![22] [23] [24] [25]
  • Vers 6: Skjold og hodeskaller knustes under sverdenes egg! Kampen raste på øya! Krigerne rødfarget de blinkende skjoldborgene! I mennenes blod![26] [27] [28] [29]
  • Vers 7: Sverdene brant i blodige sår! Sverdene svingte ned! Mot mennenes liv! Blodet brølte der sverdene traff! Blodet falt på Stords strand![30] [31] [32] [33]
  • Vers 8: Røde farger blandet seg! Under skjoldkantens himmel! Skoguls stormer spilte! Mot skjoldringenes skyer! Spissenes bølger bruste i Odins storm! Mange mennesker sank ned for sverdets tidevann (blodet)![34] [35] [36] [37]
  • Vers 9: Da satt krigerne med dragne sverd! Hogde skjold! Gjennomborede brynjer! Hæren var ikke i godt humør! De var på vei til Valhall![38] [39] [40] [41]
  • Vers 10: Gondel sa dette - lent mot et spydskaft: Gudenes styrke vokser nå, siden gudene har innbudt Håkon hjem med en stor hær.[42] [43] [44]
  • Vers 11: Lederen hørte fra hesteryggen hva de berømte valkyrjene sa. De oppførte seg klokt og ble værende, med hjelmer på, og holdt skjold foran seg.[45] [46] [47]
  • Vers 12: Håkon: Hvorfor avgjorde du kampen slik, Geir-Skogul, selv om vi var verdige til seier fra gudene? Skogul: Vi sørget for at du beholdt slagmarken og at dine fiender flyktet.[48] [49] [50] [51]
  • Vers 13: Vi to skal ri, sa den mektige Skogul, gjennom gudenes grønne boliger, for å si til Odin at nå kommer en høyeste for å se ham personlig.[52] [53] [54] [55]

Tord Sjårekssons dråpa om Toralv Skolmsson

[rediger | rediger kilde]

Diktet lyder i oversettelse:[56]

  • Vers 1: Hæren gikk ivrig til sverdenes sammenstøt ved Fitjar på Stord, der de hardføre kjemperne av landkjedens skip kjempet. Og slyngeren av ilden fra trollkvindens storm av det skjermende måneskinnet til skipshusenes hest våget å rykke fram ved siden av nordmennenes herre.[57] [58]
  • Vers 2: Fredløshetens dreper forsvarte hærens front vidt; slik skal man rive freden i stykker; de ønsket at denne fyrsten skulle bli gammel i landene. Ulykken begynte da arvingen til Gunnhild kom fra sør, etter at den gavmilde hadde falt i flukt.[59] [60]
  • Vers 3: Utmattelsen var åpenbar da sårede bønder satte seg ved sine ubøyelige åretak; én mann ga opp sitt liv, og ikke få andre. Og de sverdkrevde trøsterne til ravnens gaukfugl av kjøttstykket hadde sand i munnen ved grunnen, skylt av bølgene.[61] [62]
  • Vers 4: Det vitner om en ekstraordinær gjerning når den allmektige kampens Njord, som forberedte Hugins gilde, rykket fram ved siden av fyrsten i et slikt slag.[63] [64]

Glum Geirasons lausvise

[rediger | rediger kilde]

Glum Geirason forteller i ei lausvise om Harald Gråfell:

  • Harald har hevnet Gamla godt.[65] Krigerne gir fra seg livet. Kampmodige fører, du kjempet fremragende. De mørke ravnene drikker Håkons blod over havet. Jeg har hørt at spydene ble farget røde.[66]

Guttorm Sindres Håkonardråpa

[rediger | rediger kilde]

Guttorm Sindre skildrer i Håkonardråpa felttoget mot Danmark omkring 950 og slaget på Fitjar. Han forteller i de bevarte versene av Håkonardråpa:[67]

  • Vers 7: Eirik Blodøkses sønner ble mange ganger tvunget til å innse Håkons makt, og minnes dette. Krigeren styrte krigsskip ut til havs og jaget bort alle sine brødre, Eiriks sønner; de flyktet unna.[67] [68] [69]
  • Vers 8: Hæren gikk i frykt for slagets lyd foran våpenkrigeren. Den besluttsomme krigeren gikk fram foran fanene. Kongen verner ikke seg selv i valkyrjenes angrep. Han som oppnådde en fremragende gunstig vind av sinnet.[67] [70] [71] [72]

Kampens forløp etter skaldekvadene

[rediger | rediger kilde]

Skaldekvadene beskriver hvordan Håkon samlet sine styrker fra Hålogaland og Ryfylke til kamp på Stord. I et bemerkelsesverdig motiv fortelles det at kongen kastet av seg brynjen før slaget og spøkte med sine menn, før han gikk til angrep under sin gullhjelm.

Selve kampen skildres med kraftfulle bilder: sverd som "brant i blodige sår", skjold og hodeskaller som knustes, og blod som "falt på Stords strand". Kvadene fremhever Håkons mot og kampferdighet – han lot sverdet bite gjennom fiendens brynjer "som om det skar gjennom vann".

Kvadene bekrefter at Håkon vant selve slaget – fiendene flyktet og han beholdt slagmarken. Fra motstandernes side hevder Glum Geirason at Harald Gråfell hevnet Gamli godt, og at "de mørke ravnene drikker Håkons blod". Dette viser at Håkon ble dødelig såret i kampen til tross for seieren.

De mytologiske perspektivene i skaldekvadene

[rediger | rediger kilde]

Et sentralt motiv i Øyvind Skaldespillers Håkonarmål er valkyrjene Gondel og Skogul som kommer for å hente den døende kongen til Valhall. Når Håkon spør hvorfor de avgjorde kampen slik når han var verdig til seier, svarer valkyrjene at de nettopp sørget for at han beholdt slagmarken. Kvadet avsluttes med at valkyrjene skal ri til Åsgard for å fortelle Odin at "nå kommer en høyeste for å se ham personlig". Dette løfter Håkon opp som en heroisk skikkelse verdig gudenes hall.

Slaget i sagalitteraturen

[rediger | rediger kilde]

Med grunnlag i skaldekvadene som primærkilder har så sagaene fra slutten av 1100-tallet og spesielt på 1200-tallet diktet videre i den som kan kalles historiske romaner. Det er likevel forskjeller i tolkningene. Som i hvordan slaget ble avsluttet. Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble så truffet i sluttfasen av kampen. De eldste sagaskriftene forteller:

Håkons død

[rediger | rediger kilde]

Slaget var vunnet, men Håkon døde av skadene. Skaldekvadene forteller at han døde på stranda på Stord. Sagaene forteller likevel at kongen ble ført hjemover til gården sin på Alrekstad, der han døde.[trenger referanse] Trolig er dette oppdiktet.

Ved sin død ba kong Håkon ifølge Snorre Sturlason om at nordmennene skulle akseptere Eirikssønnene som hans etterfølgere til kongemakten i Norge og således avslutte krigen.[trenger referanse] Året etter ble Eirikssønnene innsatt som konger.[78]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Glum Geirason forteller i ei lausvise om Harald Gråfell at Harald har hevnet Gamla godt. Se detaljer nedenfor.
  2. ↑ Øyvind Skaldespillers kvad Håkonarmål - se nedenfor.
  3. ↑ Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  4. ↑ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks
  5. ↑ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  6. ↑ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
  7. ↑ Claus Krag: Håkon 1. Adalsteinsfostre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1._Adalsteinsfostre
  8. ↑ Bokmålsoversettelsen er laget fra den norrøne teksten i Hákonarmál (Eyvindr Finnsson skáldaspillir) (B1) - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1)
  9. ↑ Den danske oversettelsen er laget av Finnur Jónsson: Den norsk-islandske skjaldedigtning, 1912-1915. Se - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1) med støtte i den engelske oversettelsen er fra: R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (accessed 13 October 2025)
  10. ↑ Bróður fundu Bjarnar í brynju fara, konung enn kostsama, kominn und gunnfana, drúpðu dolgráar, en darraðr hristisk, upp vas þá hildr of hafin.
  11. ↑ De fandt Björns broder iføre sig brynjen, kongen med de herlige egenskaber, stående under banneret; spydene sænkede sig, og de rystede; da blev kampen begyndt.
  12. ↑ They [the valkyries] found Bjǫrn’s brother [= Hákon] putting on a mail-shirt, that admirable king, stationed under his battle-standard. Enmity-yard-arms [SPEARS] drooped, and the banner shook; the battle was then begun.’
  13. ↑ Håkon hadde da en bror som het Bjarne eller Bjørn. Han omtales som Bjørn Farmann i sagaer, men tilnavnet kan være oppdiktet.
  14. ↑ Hét á Háleygi sems á Holmrygi jarla einbani, fór til orrostu; gótt hafði enn gǫfgi gengi Norðmanna œgir Eydana, stóð und árhjalmi.
  15. ↑ Jarlers enebane havde opfordret Håløger som Holmryger; han drog til kamp; Ødanernes ætstore truer nød Nordmændenes gode følge; han stod under metalhjælmen.
  16. ↑ The sole slayer of jarls [= Hákon] called on the Háleygir just as on the Hólmrygir; he went into battle. The munificent terrifier of Island-Danes [= Hákon] had the good support of the Norwegians; he stood under a helmet of metal.’
  17. ↑ Jarlene viser trolig til sønnene til Eirik Blodøks og til danske jarler. Håløygene er folk fra Hålogaland. Men kan også vise til Håløygslekta. Holmrygene er trolig folk fra Ryfylke - se Magnus Olsen: Norrøne studier, Oslo, 1938 side 224 - https://www.nb.no/items/a621bec5015ebbbcb1dce99834e2f7c8?page=237&searchText=holmryge. Den ærerike skremmer av øyboerne er Håkon. Øyboerne kan være de som bodde på Stord.
  18. ↑ Hrauzk ór hervǫ́ðum, hratt á vǫll brynju, vísi verðungar, áðr til vígs tœki; lék við ljóðmǫgu, skyldi land verja gramr enn glaðværi, stóð und gollhjalmi.
  19. ↑ Mændenes fyrste kastede hærklæderne, kastede brynjen på marken, för han begyndte kampen; han spøgte med mændene, han skulde værge sit land, den muntre konge; han stod med guldhjælmen på
  20. ↑ ‘The leader of the retinue [Hákon] threw off his war-garments [ARMOUR], cast his mail-shirt to the ground, before beginning the battle. The cheerful ruler joked with his men; he had to protect the land; he stood under a golden helmet.’
  21. ↑ "Han sto under en gullhjelm" kan være en ukjent kjenning.
  22. ↑ Svá beit þá sverð ór siklings hendi váðir Váfaðar, sem í vatn brygði; brǫkuðu broddar, brotnuðu skildir, glumruðu gylfringar í gotna hausum.
  23. ↑ Således bed da sværdet i fyrstens hånd på hærklæderne som om det var vand det blev stukket i; broddene bragede, skjolde brast, sværdene rungede i mændenes hoveder.
  24. ↑ Then the sword in the sovereign’s hand bit the garments of Váfuðr <= Óðinn> [ARMOUR], as if it were cutting through water. Points clanged, shields burst, swords clattered in men’s skulls.’
  25. ↑ Váfaðar er tolket som et navn på Odin, men det er usikkert. Odins klær kan være brynjer.
  26. ↑ Trǫddusk tǫrgur fyr Týs ok bauga hjalta harðfótum hausar Norðmanna; róma varð í eyju, ruðu konungar skírar skjaldborgir í skatna blóði.
  27. ↑ Skjolde så vel som hoveder trådtes under krigerens (Hakons) og Nordmændenes hårde hjaltefødder (klingerne); der blev kamp på øen; kongerne rødfarvede de skinnende skjoldborge i mændenes blod.
  28. ↑ ‘Shields [and] Norwegians’ skulls were trampled under the hard feet of hilts [SWORDS] of the Týr <god> of rings [MAN]. Battle arose on the island; kings reddened gleaming shield-fortresses in the blood of men.’
  29. ↑ "Týs ok bauga hjalta harðfótum" er vanskelig å oversette. Týs ser ut som genitiv entall av guden Týr. Det kan være en ukjent kjenning. Den engelske oversettelsen tolker dette som et kjenning for 'mann' eller 'kriger', men den presise betydningen er uklar. Skjoldborg er når krigere stiller seg tett sammen med skjoldene overlappende, som en mur eller borg av skjold. Det er en defensiv kampformasjon.
  30. ↑ Brunnu beneldar í blóðgum undum, lutu langbarðar at lýða fjǫrvi; svarraði sárgymir á sverða nesi, fell flóð fleina í fjǫru Storðar.
  31. ↑ Sværdene flammede i de blodige vunder; sværdene sneg sig ind til mændenes liv; blodströmmen bruste på skjoldene; blodet fyldte Stords strandbred.
  32. ↑ Wound-fires [SWORDS] burned in bloody wounds; swords swung down on men's lives. The wound-sea [BLOOD] roared on the headland of swords [SHIELD]; the flood of barbs [BLOOD] fell on the shore of Stord.
  33. ↑ Verset er fylt av kjenningar (poetiske omskrivninger): "beneldar" (bein-ildene) = sverd, "sárgymir" (sår-havet) = blod, "sverða nes" (sverdenes nes) = uklar betydning, muligens der sverdene møtes eller skjoldet, "flóð fleina" (flom av spyd og pilespisser) = blod. Kjenningene skaper dramatiske bilder av kampen der blod og sverd dominerer.
  34. ↑ Blendusk við roðnum und randar himni, Skǫglar veðr léku við ský of bauga, umðu oddláar í Óðins veðri, hné mart manna fyr mækis straumi.
  35. ↑ Skoguls storme (de gensidige angreb) blandedes med hinanden under de røde skjolde og spillede mod dem; blodbølgerne bruste i kampen; mange segnede i slaget.
  36. ↑ ‘Red colours mingled beneath the sky of the shield-rim [SHIELD]; the storms of Skǫgul <valkyrie> [BATTLE] played against the clouds of shield-rings [SHIELDS]. Point-waves [BLOOD] roared in the storm of Óðinn [BATTLE]; many people sank down before the tide of the sword [BLOOD].
  37. ↑ "Skǫglar veðr" (Skoguls storm eller vær) tolkes her som Skoguls storm. "ský of bauga" har en usikker tolkning. Spissenes bølger - "oddláar" er tolket som blod som renner i bølger fra spydspissene. Odins storm = kampen. Skjoldringenes skyer har en ukjent betydning.
  38. ↑ Sǫ́tu þá dǫglingar með sverð of togin, með skarða skjǫldu ok skotnar brynjur, vasa sá herr í hugum ok átti til Valhallar vega.
  39. ↑ Fyrsterne sad da med dragne sværd, med skårede skjolde og sønderskudte brynjer; den hær var ikke vel tilfreds og skulde nu drage til Valhal.
  40. ↑ ‘Then kings were sitting with swords drawn, with hacked shields and pierced mail-shirt. That army was not in good spirits and was on its way to Valhǫll.’
  41. ↑ "Kongene" (dǫglingar) er en poetisk betegnelse for de falne krigerne, trolig både på Håkons side og fiendenes side. I norrøn skaldepoesi brukes ofte opphøyede titler som "konger" eller "fyrster" om fremstående krigere og ledere generelt, ikke bare om den ene regjerende kongen.
  42. ↑ Gǫndul þat mælti, studdisk geirskapti: vex nú gengi goða, es Hǫ́koni hafa með her mikinn heim bǫnd of boðit.
  43. ↑ Gondul talte, hun støttede sig til spydskaftet: "nu vokser gudernes følge, eftersom guderne har indbudt Hakon med en stor hær.
  44. ↑ Gǫndul said that [this], leaned on a spear-shaft: ‘The gods’ force grows now, since the gods have invited Hákon home with a great army.’’
  45. ↑ Vísi þat heyrði, hvat valkyrjur mæltu mærar af mars baki, hyggiliga létu ok hjalmaðar sǫ́tu ok hǫfðusk hlífar fyrir.
  46. ↑ Kongen hørte, hvad de navnkundige valkyrjer, på hesteryggen, sagde, de tede sig forstandig og sad med hjælme på og holdt skjoldene foran sig.
  47. ↑ ‘The leader heard what the renowned valkyries said from [on] horseback; they behaved prudently and remained, helmeted, and held shields in front of them.’
  48. ↑ Hví þú svá gunni skiptir, Geir-Skǫgul, órum þó verðir gagns frá goðum? Vér því vǫldum. es velli helt en þínir fíandr flugu.
  49. ↑ "Hvorfor har du afgjort kampen så, Geir-Skogul; jeg havde dog af guderne fortjænt sejr." - "Vi volder det, at du beholdt slagmarken og at dine fjender flygtede."
  50. ↑ ‘‘Why did you decide the battle thus, Spear-Skǫgul, though we were [I was] worthy of victory from the gods?’ ‘We brought it about that you held the field and your enemies fled.’’
  51. ↑ "Geir" betyr "spyd" på norrønt, så Geir-Skǫgul betyr "Spyd-Skogul" eller "Skogul med spydet". Dette er et sammensatt navn eller tilnavn på valkyrien.
  52. ↑ Ríða vit skulum, kvað en ríkja Skǫgul, grœnna heima goða, Óðni at segja, at nú mun allvaldr koma á hann sjalfan at séa.
  53. ↑ "Vi vil ride, sagde den mægtige Skogul, til gudernes grönne hjem, at melde Odin, at nu vil kongen komme for at se ham selv."
  54. ↑ We two shall ride,’ said the mighty Skǫgul, ‘through the green abodes of the gods, to say to Óðinn that now a supreme ruler will come to look on him in person.’’
  55. ↑ Gudenes grønne boliger refererer til Åsgard, gudenes hjemsted i norrøn mytologi.
  56. ↑ Det er oversatt fra Kari Ellen Gade (2012): Þórðr Særeksson (Sjáreksson), Þórálfs drápa Skólmssonar, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 236. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1420> (accessed 9 November 2025. Oversettelsen er gjort med programmet Claude Sonnet versjon 4.5 i november 2025.
  57. ↑ Norrøn tekst: Þars bǫðharðir bǫrðusk bands jódraugar landa, lystr gekk herr til hjǫrva hnits í Storð á Fitjum. Ok gimsløngvir ganga gífrs hlémána drífu nausta blakks it næsta Norðmanna gram þorði.
  58. ↑ «Sverdenes sammenstøt» (hjǫrva hnits) er en kjenning for slag. «Landkjedens skip» (bands jódraugar landa) viser til sjøfarere gjennom en kjede av bilder: havet kalles landkjede, skip er havets hester, og sjøfarere er dermed skipets menn. Den komplekse kjenningen «slyngeren av ilden...» (gimsløngvir ganga gífrs hlémána drífu nausta blakks) beskriver en kriger gjennom flere ledd: skip fører til skjold, som fører til øks, videre til slag, så sverd, og til slutt kriger. «Trollkvinna» (gífr) er en vanlig kjenning for kvinne i norrøn poesi, men kan i denne sammenhengen muligens være en hentydning til Gunnhild kongemor, mor til fiendens anfører Harald Gråfell. «Nordmennenes herre» (Norðmanna gram) viser til kong Håkon.
  59. ↑ Norrøn tekst: Varði varga myrðir vítt — svá skal frið slíta — (jǫfur vildu þann eldask) ǫndurt folk (at lǫndum). Starf hófsk upp, þás arfi ótta vanr, á flótta, golls, es gramr vas fallinn, Gunnhildar kom sunnan.
  60. ↑ «Fredløshetens dreper» (varga myrðir) er en kjenning for en rettferdig hersker, her kong Håkon. «Arvingen til Gunnhild» (arfi Gunnhildar) viser til Harald Gråfell. «Den gavmilde Gamli Eiriksson» (ótta vanr golls, bokstavelig «gullskrekken», en kjenning for gavmild mann). Det kan være broren til Harald Gråfell, og hadde falt i kamp.
  61. ↑ Norrøn tekst: Þrot vas sýnt, þás settusk sinn róðrs við hlum stinnan — maðr lét ǫnd ok annarr ófár — búendr sárir. Ok hjǫrkrafðir hǫfðu huggendr Munins tuggu gauks við gjǫlfrum leikna grunnu* sand í munni.
  62. ↑ «Ravnens gaukfugl av kjøttstykket» (huggendr Munins tuggu gauks) er en kompleks kjenning for krigere: kjøttstykket viser til lik, gaukfuglen som eter lik er ørnen, og de som trøster eller mater ørnen er krigere. Verset beskriver krigernes utmattelse og død på strandbredden.
  63. ↑ Norrøn tekst: Afreks veit, þás jǫfri allríkr í styr slíkum gǫndlar Njǫrðr, sás gerði, gekk næst, Hugins drekku.
  64. ↑ «Kampens Njord» (gǫndlar Njǫrðr) er en kjenning for en kriger, her skalden Tórálfr selv. Njord var en norrøn gud. «Hugins gilde» (Hugins drekku) viser til lik; Hugin var en av Odins ravner som spiste på slagmarken.
  65. ↑ Gamli er nominativ (subjektsform) og Gamla er akkusativ (objektsform). Om Gamla, se artikkelen om Eirikssønnene.
  66. ↑ Oversatt fra Diana Whaley 2012: Glúmr Geirason, Lausavísa’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 266. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1210> (accessed 11 November 2025)
  67. 1 2 3 Russell Poole 2012, «Guthormr sindri, Hákonardrápa» i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings' Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 156. https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1216 (besøkt 12. november 2025). Oversettelsen til bokmål er fra den norrøne teksten, med støtte i den engelske oversettelsen, som angitt av Russell Poole.
  68. ↑ Noen sagaer mener at det var Guttorm Eiriksson som ledet dette slaget, og som ble drept. Han kan ha vært en av Eiriks sønner. Det er bare en tolkning av diktet.
  69. ↑ Almdrógar varð œgis opt sinn, en þess minnumk, barma ǫld fyr Baldri bensíks vita ríkis. Bǫðsœkir helt bríkar brœðr síns ok rak — flœðu undan — allar kindir Eireks á haf snekkjum.
  70. ↑ Hræddr fór hjǫrva raddar herr fyr malma þverri; rógeisu gekk ræsir ráðsterkr framar merkjum. Gerra gramr í snerru geirvífa sér hlífa, hinns yfrinn gat, jǫfra, óls kvánar byr mána.
  71. ↑ "verner ikke seg selv" kan vise til at han ikke brukte brynje i slaget ved Fitjar på Stord.
  72. ↑ «Gunstig vind av sinnet» er en kjenning for visdom eller kløkt.
  73. ↑ Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)
  74. ↑ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks
  75. ↑ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33
  76. ↑ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  77. ↑ https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand
  78. ↑ Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, kapittel 32 i Heimskringla.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_ved_Fitjar_på_Stord&oldid=25723511»