Skjerjehamn
Skjerjehamn er et sted nord på Sandøyna i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tidligere var Skjerjehamn, som ligger på en holme tett opp til den indre hovedleia langs kysten, et knutepunkt for skipstrafikken på Vestlandet. I 1929 hadde 17 forskjellige båtruter stopp der i tillegg til lokale båtruter. Det var landhandel, post, slipp, mekanisk verksted, trelastlager, telegraf og gjestgiveri på stedet.
I 2007 ble Knut Steens statue av kong Olav V avduket i forbindelse med Utkantfestivalen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Funn av to steinalderboplasser i 1923 viser at det har bodd folk her i uminnelige tider.
Etter hvert som Bergen vokste fram som handels- og sjøfartsby økte også trafikken til og fra byen. Det var naturlig for handelshusene i byen å etablere kremmerleie langs kystleia, og fra ca. 1640 har vi sikre kilder på at det var kremmerleie på Skjerjehamn. Langs leia ble det etter hvert utviklet et skyss-system med skyss-skiftestasjoner, hvor Skjerjehamn var med.
Ting[rediger | rediger kilde]
Innføring av eneveldet i 1660 gjorde sorenskriver og fut til hovedpersoner på tinget, og det medførte at tingene (høst-, vår-, sommer- og vinterting) etter hvert ble lagt til etablerte kremmerleie på grunn av «bekvemmelighet». I 1697 vet vi at tinget ble lagt til Skjerjehamn og det ble bygget Tingstove og Borgstove i tillegg til de bygningene kremmerleiet hadde fra før.
Dampskip[rediger | rediger kilde]
Rundt 1840 gjorde dampskipene sitt inntog i kysttrafikken og Skjerjehamn ble i 1843 etablert som dampskipsstopp. Med sin spesielle plassering ved utløpet av Sognefjorden ble Skjerjehamn etter hvert et naturlig sted for stopp, båtskifte og omlasting av varer.
Det var her at verdens eldste tredampskip fra Norge, DS «Thorolf» gikk på grunn den 31. juli 2018.[1]
Utbyggning[rediger | rediger kilde]
Trafikken ble utnyttet av eierne, som bygde ut Gjestgiveriet på Skjerjehamn, kai, hotell, trelastlager og butikk på holmen, som nå er knyttet til hovedøya med en fylling. For å yte service til fiskeflåten ble det også etablert telegraf, notbarkeri, slipp og mekanisk verksted. Det mekaniske verkstedet slippet båter opp til 70 fot og produserte en glødemotor på 3 hk med navnet FØNIX. Det ble drevet tørking av torsk (torskeberg) og oppkjøp av fisk og skalldyr. Fra Skjerjehamn eksporterte eier Otto Schreuder fra ca. 1880 laks, kveite, levende ål og hummer til kontinentet (Hamburg) og England. Han var en pioner på dette området, og som stortingsmann i tida 1903–1906 var fanesaken hans å bedre rutetilbudet til kontinentet og England.
1920-tallet[rediger | rediger kilde]
Rundt 1920 var det så godt som ingen veier i distriktet, og handelsstedet på Skjerjehamn var omtrent uten konkurranse fra landtransport. Dette var Skjerjehamns «glansperiode». Etter andre verdenskrig ble det bygget veier og grunnlaget for Skjerjehamn ble endret. Sakte, men sikkert tapte Skjerjehamn næringsgrunnlaget sitt.
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
I 2005 ble Skjerjehamn kjøpt av oppdretter Ola Braanaas, som nå har rustet opp handelsstedet til en modernisert utgave av et samlingspunkt langs sjøleia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Skandinavia sitt eldste tredampskip har gått på grunn nord for Skjerjehamn i bt.no den 1. august 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Skjerjehamn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sogn og Fjordane fylkesarkiv
