Gjestgiveriet på Skjerjehamn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gjestgiveriet på Skjerjehamn
Gjestgiveriet på Skjerjehamn
Skjerjehamn
Vedhuset
Gjestgiveriet
Spisestuen
Interiør
Soverom

Gjestgiveriet på Skjerjehamn ligger på Skjerjehamn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane kommune. Skjerjehamn ligger på nordvestodden av Sandøyna, på en øy like ved. Det er senere laget en fylling til Blidensol. Bygningen som inneholder hotell og gjestgiveri er fra 1891.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skjerjehamn skal ha vært kremmersted fra gammelt av. Oftest var det kjøpmenn fra Bergen som fikk igang disse stedene langs kysten. Det ble satt opp hus og så sendte man handelsmenn dit.[1]

Den første kremmeren var Jon Dirch som ifølge manntall skal ha drevet «Kremmerleie» i 1665. Jakob Robertson var gjestgiver til 1707.[2]

Det første kongelig privilegium[rediger | rediger kilde]

Lars Pedersen Møhlen en nevnt som gjestgiver i 1728. Konen hans het Ingeborg Jacobsdatter. Lars hadde stor gjeld og måtte auksjonere bort stedet. Han døde omkring 1735. I 1738 greide Ingeborg å kjøpe husene tilbake. Året etter kjøpte hun hele gården Vatsvik ved Skjerjehamn på auksjon. Ingeborg fikk kongelig privilegium til å drive gjestgiveri i Skjerjehamn 28. mars 1743. I 1746 måtte hun selge til Berte Katrine Brede som var gift med Gabriel Andreas Jæger. 2. februar 1753 fikk han løyve til å drive gjestgiveriet og i 1755 fikk han kongelig privilegium. Jæger ble anklaget for ulovlig brennevinsalg og tyveri og måtte i 1795 selge gjestgiverstedet, holmene og privilegiene til Torgeir Olsson Bjelland. Gjestgiverstedet ble solgt en rekke ganger. I 1838 ble stedet matrikulert og var da eiet av Nathanael Sunde Ross.[3]

30. juli 1840 kjøpte prost Dahl hele eiendommen Han ville få slutt på brennevishandelen, men Nathanael fikk drive virksomheten og i 1847 fikk han kjøpe den tilbake. Han måtte forplikte seg til ikke å selge brennevin til andre enn til ferdafolk. Hans sønn Gabriel Nathanaelson Ross solgte i 1861 Skjerjehamn til Wilhelm Schreuder. Han fikk i 1826 løyve til å drive gjestgiverstedet og handelen i Skjerjehamn. Det kom nå istand dampbåtrute mellom Stavanger Bergen og Lærdal som stoppet i Skjerjehamn. Fylkesbaatane kom i drift i 1858.[4]

Beskrivelse av stedet[rediger | rediger kilde]

I Skillingsmagasinet fra 1870 er stedet beskrevet:

SitatStedet frembyder som saamange andre Handelssteder paa vor Vestkyst, med sin Gruppe af hvidmalede, vel vedligeholdte Huse, med en grøn Plet og nogle Træer i sin umiddelbare Nærhed, et venligt Skue, der gjør et saameget mere behageligt Indtryk som det afgiver en sterk kontrast til de Nøgne og golde Omgivelser.Sitat
– Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid bind 3 side 32

Skjerjehamn bygges ut[rediger | rediger kilde]

Otto Kristian Schreuder fikk skjøte på eiendommen 23. juni 1880. Otto bygde mange hus på eiendommen. I 1891 satt han opp den store hovedbygningen som står der nå. Byggmester var Anders O Korsvold. Huset er i to etasjer med loft og kjeller. Bygningen inneholder inneholdt gjesterom for overnatting og bolig for eieren. Bygningen er i sveitserstil.[5]

Samme året bygget han kai til dampbåtene. I 1896 satte han opp et stort trelastlager. Poståpneri, telegrafstasjon og rikstelefon kom til Skjerjehamn i hans dager. Landhandelen økte sterkt og Skjerjehamn ble omlastningssted for flere båtruter. Schreuder drev Skjerjehamn til 1918. Da flyttet han og familien til Bergen.[6]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Schreuders eldte datter Gunhild Ottodatter Schreuder giftet seg med Johannes Iverson Steine som drev trelastfabrikk i Dingja tok over Skjerjehamn i 1918 og satte opp notbarkeri, nothenge og en slipp. I 1926 satte han opp ny butikk og kontorbygning nede ved kaien. under krisetiden i 1930-årene måtte han selge ut det meste. Ingolf Troland kjøpte det som var igjen av eiendommen i 1946 og drev den til 1954. Franz Berhnard Hesvik kjøpte eiendommen i 1954. Husene ble satt i god stand og fikk innlagt vann og bad. Barna hans Arne, Bjarne og Målfrid fikk skjøte på eiendommen i 1982, men hadde da flyttet til Bergen.[7]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2004 besluttet søskenene Hesvik å selge eiedommen. Siden 1996 hadde det blitt drevet en enkel form for utleie av husene da det ikke var tilstrekkelig med rom til å drive lønnsomt.[8] I 2005 kjøpte fiskeoppdretter Ola Braanaas Skjerjehamn. Han har rustet opp stedet til å bli et moderne reiselivsanlegg men samtidig prøvde han å ta vare på de historiske røttene. 4. august 2007 ble statuen av Olav V avduket den var laget av billedhuggeren Knut Steen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 23
  2. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 25
  3. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 26-28
  4. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 28
  5. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
  6. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
  7. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 34
  8. ^ Reigstad, Magne: «Kvitter deg med kystperle»
  9. ^ Fylkes arkivet: «Handelsstaden Skjerjehamn» Arkivert 11. april 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brekke, Ingeborg; «Skjerjehamn – eit handels-og kommunikasjonssenter i leia» i Glimt fra Gulen 1998
  • Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996
  • Reigstad, Magne: «Kvitter deg med kystperle» i Bergens tidende, Hus og hjem side 4 10. september 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]