Skapt for kjærlighet
| Skapt for kjærlighet | |||
|---|---|---|---|
| orig. Le Mépris | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1963 | ||
| Prod.land |  Frankrike | ||
| Lengde | 101 min. | ||
| Språk | fransk engelsk tysk italiensk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Jean-Luc Godard | ||
| Produsent | Georges de Beauregard Carlo Ponti (ikke kreditert) Joseph E. Levine | ||
| Manusforfatter | Jean-Luc Godard | ||
| Musikk | Georges Delerue (Frankrike/USA) Piero Piccioni (Italia/Spania) | ||
| Sjeffotograf | Raoul Coutard | ||
| Klipp | Agnès Guillemot | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Brigitte Bardot Jack Palance Michel Piccoli Giorgia Moll Fritz Lang | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 1 million USD[1][2][3] | ||
| Distributør | Marceau-Cocinor (Frankrike) Interfilm (Italia) | ||
| Premiere | 29. oktober 1963 (Italia) 20. desember 1963 (Frankrike) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Skapt for kjærlighet[4] (fransk: Le Mépris, engelsk: Contempt) er en fransk langfilm fra 1963 regissert av Jean-Luc Godard. Filmen er basert på Alberto Moravias roman Il disprezzo (1954).[5] Handlingen følger dramatikeren Paul Javal, hvis ekteskap begynner å gå i oppløsning under en konfliktfylt produksjon av en filmatisering av Homers Odysseen. Filmen har Brigitte Bardot, Michel Piccoli, Jack Palance, Fritz Lang og Giorgia Moll i sentrale roller.
Handling
[rediger | rediger kilde]Paul Javal, en ung fransk dramatiker som har oppnådd kommersiell suksess i Roma, tar imot et tilbud fra Jerry Prokosch, en vulgær amerikansk produsent, om å bearbeide manus til den østerrikske regissøren Fritz Langs filmatisering av Odysseen.
Pauls kone, Camille Javal, er med ham første dag i prosjektet på Cinecittà. Etter innledende samtaler inviterer Prokosch teamet til villaen sin og tilbyr Camille skyss i sin toseters sportsbil. Camille ser på Paul for å få ham til å avslå, men Paul trekker seg passivt tilbake og velger å følge etter med taxi, slik at Camille blir alene med Prokosch. Paul kommer ikke etter før en halvtime senere og forklarer forsinkelsen med en trafikkulykke. Camille blir urolig, tviler i hemmelighet på hans ærlighet og mistenker at han bruker henne for å styrke båndene til Prokosch. Mistanken forsterkes når hun ser Paul tafse på Prokoschs sekretær, Francesca.
Tilbake i leiligheten diskuterer Paul og Camille den subtile spenningen som har oppstått mellom dem. Camille kunngjør plutselig for sin forvirrede ektemann at hun ikke lenger elsker ham.
I håp om å gjenopplive forholdet overtaler Paul henne til å akseptere Prokoschs invitasjon til å bli med på innspillingen på Capri. Prokosch og Lang er i konflikt om tolkningen av Homers verk, og kommunikasjonen kompliseres ytterligere av språkbarrierer mellom den tyske regissøren, den franske manusforfatteren og den amerikanske produsenten. Francesca fungerer som tolk og mellomledd. Når Paul støtter Prokosch mot Lang ved å antyde at Odyssevs forlot hjemmet på grunn av konens utroskap, blir Camilles mistanke om ektemannens servilitet bekreftet. Hun lar med vilje Paul finne henne i Prokoschs favn, og i konfrontasjonen antyder hun at respekten hennes har blitt til forakt fordi hun mener Paul har «byttet henne bort» til Prokosch. Paul avviser anklagen og tilbyr å bryte med filmen og forlate Capri, men Camille nekter å trekke tilbake påstanden og reiser til Roma sammen med produsenten.
Etter en bilulykke der Camille og Prokosch omkommer, gjør Paul seg klar til å forlate Capri og vende tilbake til teatret. Lang fortsetter arbeidet med filmen.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Den italienske produsenten Carlo Ponti tok kontakt med Godard for å diskutere samarbeid. Godard foreslo en filmatisering av Moravias roman Il disprezzo (tidlig engelsk tittel: A Ghost at Noon) og ønsket opprinnelig Kim Novak og Frank Sinatra i hovedrollene, men de takket nei. Ponti foreslo Sophia Loren og Marcello Mastroianni, noe Godard avslo. Anna Karina har senere fortalt at Godard reiste til Roma for å spørre Monica Vitti, men at hun etter sigende møtte for sent og virket uinteressert.[6]
Til slutt ble Bardot valgt etter produsentens ønske om å øke filmens inntjeningspotensial. Dette resulterte i filmens åpningsscene, som ble lagt til etter at Godard i utgangspunktet mente filmen var ferdig, etter press fra amerikanske medprodusenter.[7]
Godard medvirker selv som Langs assistentregissør og lar Lang fremføre synspunkter og teorier som ofte forbindes med nybølgen. Han benyttet også filmskaperne Luc Moullet og Jacques Rozier i produksjonen.
Godard har uttalt at han endret romanen «med full tillatelse» fra Moravia, blant annet ved å konsentrere handlingen til få dager og endre forfatterfiguren.[8]
Halvparten av filmens budsjett skal ha gått til Bardots honorar.[3]
Innspilling
[rediger | rediger kilde]Filmen ble spilt inn i Italia, med opptak ved Cinecittà i Roma og ved Casa Malaparte på Capri. I en lengre sekvens vandrer karakterene spilt av Piccoli og Bardot gjennom leiligheten sin mens de veksler mellom krangel og forsoning; scenen er filmet i naturlig lys og nær sanntid gjennom en serie lange kamerabevegelser. Fotografen Raoul Coutard fotograferte også andre nybølgefilmer, blant annet Godards Åndeløs (1960).
Godard har sagt at hans tendens til å la skuespillere improvisere replikkene «i skapelsens toppunkt» ofte forvirret dem, men at han likevel trengte dem, «slik jeg trenger pulsen og fargene i virkelige miljøer».[8]
Mottagelse
[rediger | rediger kilde]Bosley Crowther i The New York Times kalte filmen «praktfull», men mente Godard kunne brukt talentet sitt mer opplysende, og at filmen forsøkte å formidle moderne fremmedgjøring.[9]
Filmkritikeren Roger Ebert skrev at Skapt for kjærlighet ikke er blant Godards største filmer, men at den er interessant og har glimt av briljans, og at dens betydning blant annet ligger i å være et «mislykket eksperiment» som lærte Godard hva han ikke kunne (eller ville) gjøre.[10]
På Rotten Tomatoes har filmen 92 % approval basert på 65 anmeldelser.[11]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]I 2012 ble filmen rangert som nummer 21 på kritikernes liste og nummer 44 på regissørenes liste i Sight & Sound-magasinets kåring av de 100 beste filmene gjennom tidene.[12][13]
En stillbilde fra filmen ble brukt som offisiell plakat for Filmfestivalen i Cannes 2016.[14]
I 2018 ble filmen rangert som nummer 60 på BBCs liste over de 100 beste fremmedspråklige filmene.[15]
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Brigitte Bardot - Camille Javal
- Michel Piccoli - Paul Javal
- Jack Palance - Jeremy Prokosch
- Giorgia Moll - Francesca Vanini
- Fritz Lang - seg selv
- Raoul Coutard - kameramann
- Jean-Luc Godard - Langs assisterende fotograf
- Linda Veras - sirene
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Moviedrome – Le Mépris (Alex Cox)». YouTube (på engelsk). YouTube. Besøkt 28. desember 2025.
- ^ Archer, Eugene (27. september 1964). «France's Far Out Filmmaker». The New York Times (på engelsk). The New York Times.
- ^ a b «Very little left for production». Variety (på engelsk). Variety Media. 14. august 1963.
- ^ «Filmen på medietilsynet.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2023.
- ^ Moravia, Alberto (1954). Il disprezzo (på italiensk).
- ^ «Anna Karina: 2 or 3 things we now know about her». British Film Institute (på engelsk). BFI. Besøkt 15. mars 2016.
- ^ «Things You Need to Know About Le Mépris». Spectacular Attractions (på engelsk). Spectacular Attractions. 7. februar 2013. Besøkt 28. desember 2017.
- ^ a b Hawkins, Robert F. (16. juni 1963). «Godard's Ghost, Roman-Style: Analytic Break Complex Pattern One Man's Method». The New York Times (på engelsk). The New York Times.
- ^ Crowther, Bosley (19. desember 1964). «Movie review». The New York Times (på engelsk). The New York Times.
- ^ Ebert, Roger. «Contempt movie review & film summary (1997)». RogerEbert.com (på engelsk). Roger Ebert. Besøkt 23. februar 2024.
- ^ «Le Mépris (Contempt)». Rotten Tomatoes (på engelsk). Fandango. Besøkt 18. desember 2023.
- ^ Christie, Ian (1. august 2012). «The Top 50 Greatest Films of All Time». Sight & Sound (på engelsk). British Film Institute. Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 8. desember 2013.
- ^ «Directors' top 100». Sight & Sound (på engelsk). British Film Institute. 2012. Arkivert fra originalen 9. februar 2016. Besøkt 11. april 2018.
- ^ «Official poster for the 69th Festival de Cannes». Cannes (på engelsk). Festival de Cannes. Arkivert fra originalen 21. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.
- ^ «The 100 Greatest Foreign Language Films». BBC Culture (på engelsk). BBC. 29. oktober 2018. Besøkt 10. januar 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skapt for kjærlighet på Internet Movie Database
- (no) Skapt for kjærlighet hos Filmfront (arkivert versjon)
- (no) Skapt for kjærlighet på NRK TV
- (sv) Skapt for kjærlighet i Svensk Filmdatabas
- (da) Skapt for kjærlighet i Danmark Nationale Filminstitut
- (fr) Skapt for kjærlighet på Allociné
- (nl) Skapt for kjærlighet på MovieMeter
- (de) Skapt for kjærlighet på filmportal.de
- (en) Skapt for kjærlighet på The Movie Database – film
- (en) Skapt for kjærlighet på American Film Institute
- «Contempt: The Story of a Marriage». Criterion Collection (på engelsk). Criterion. Besøkt 28. desember 2025.
- «Raoul Coutard talks about the filming of Contempt». Web of Stories (på engelsk). Web of Stories. Besøkt 28. desember 2025.
