Sjømat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sjømattallerken med blant annet grillet laks.

Sjømat er mat som kommer fra dyr og planter som lever i havet eller i innsjøer. Alle typer sjømat er en nyttig kilde til vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen.

Norsk sjømat[rediger | rediger kilde]

Norge har tradisjoner med sjømat som strekker seg mange tusen år tilbake, og er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2011 eksporterte Norge sjømat for 53 milliarder kroner, til over 130 land. Det gjør sjømat til landets nest største landbaserte eksportnæring. Med sin 101 000 km lange kystlinje (øyer medregnet) er Norge svært godt egnet for både fiske og havbruk. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og oppdrettsnæringen sto i 2011 for 31 milliarder kroner i eksportverdi. I tillegg til fisk og skalldyr blir også enkelte tang- og taresorter benyttet som råstoff.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Næringsinnholdet i sjømat varierer sterkt fra art til art. Torsk for eksempel, som er en mager fisk som er en god proteinkilde, inneholder store mengder av vitaminen B12 og selen. Mens for eksempel laks, som er en fet fisk, inneholder omega-3-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Omega-3 er viktig for ulike celler i kroppen, de har en gunstig effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer, og oppbygging av immunforsvaret. Skalldyr som blåskjell og østers inneholder jern, selen og vitamin B12.

Sjømat til salgs i ferskvaredisken i en dagligvarebutikk i Førde høsten 2015, blant annet «sild røkt», «peppermakrell», «makrell røkt», «makrell varmrøkt», «seikarbonader», «ishavsburger», «tomatsild», «sursild», blåskjell, krabbe, «torskefilet», «lyrfilet», «steinbitfilet uten skinn», «laks hel», «rødspette hel», «brosmefilet», «torskefilet» og «uer lettsalta». Fortegnet (oppstykket) panoramabilde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]