Simon Langham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Simon Langham
Født1310
Rutland
Død22. juli 1376
Avignon
Gravlagt Westminster Abbey
Beskjeftigelse Katolsk prest, dommer
Nasjonalitet Storbritannia
Livssyn Kristendom

Simon Langham (født 1310 i Langham i Rutland i England, død 22. juli 1376 i Avignon) var erkebiskop av Canterbury, rikskansler av England og kardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som ung mann ble han munk i St. Peters abbedi i Westminster, og etterhvert abbed der.

Skattmester, biskop, rikskansler[rediger | rediger kilde]

I 1360 ble han utnevnt til skattmester i England, og i 1361 til biskop av Ely. Han ble så rikskansler i 1363.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han ble erkebiskop av Canterbury i 1366.

I Oxford drev han ut sekularprestene fra Canterbury Hall, og erstattet dem med munker. Lederen for prestene som ble drevet ut var en John de Wiclif, som man senere har identifisert til reformatoren John Wyclif.[trenger referanse]

Langham gav nye bestemmelser mot akkumulasjon av embeder innen kirken, og forsøkte ved dine visitaser av kirker å klostre å få satt en stopper på misforholdene han kom over.[trenger referanse] I 1367 gav han presten John Ball prekenforbud og i 1368 grep han inn i den bitre teologiske striden mellom Uthred Boldon (død 1396) og William Jordan, begge teologer ved universitetet i Oxford, ved at han selv forfattet 30 artikler om nåde og om de ikketroendes forløsning.[trenger referanse]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1365 og 1366 hadde Langham vært involvert i anti-pavelige tiltak i England, men han ble allikevel utnevnt til kardinal i 1368. Dette førte til at han tapte sitt gode forhold til kong Edvard III.[trenger referanse] To måneder etter å ha blitt kardinal gikk han derfor av som erkebiskop, og reiste til Avignon, der pavene residerte på denne tiden. Han ble snart tatt i nåde, og fikk lov til å inneha mindre embeter i England. I 1374 ble han igjen valgt til erkebiskop av Canterbury, men takket nei til dette.[trenger referanse]

Han døde i Avignon 22. juli 1376, og ble gravlagt i Westminster Abbey. Hans gravmonument der, laget av Henry Yevele, er det første som for en geistlig i kirken.[trenger referanse]

Hans betydelige rikdommen ble testamentert til abbediet, og han har derfor blitt kalt Westminster Abbeys andre grunnlegger.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • E. O. Blake: Langham, Simon. In: Lexikon des Mittelalters V, Sp. 1686
  • J. A. Robinson: Simon Langham, abbot of Westminster. In: Church Quarterly Review, 66 (1908), S. 339–366
  • A. C. Wood: Registrum Simonis Langham, Cantuariensis archiepiscopi. Oxford University Press, Oxford 1956

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Thomas de Lisle
Biskop av Ely
Etterfølger:
 Thomas Arundel 
Forgjenger:
 William Edington 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 William av Wykeham 
Forgjenger:
 Simon Islip 
Erkebiskop av Canterbury
Etterfølger:
 William Whittlesey