Sif Kalvø
| Sif Kalvø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1952 Ålesund | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, håndballspiller, håndballdommer, lærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | ||
| 1971 | Aalesund FK | ||
| 1972–73 | ACF Roma Martinei | ||
| 1974 | Alaska Lecce | ||
| 1975 | Euro-Italica | ||
| 1981–84 | Aalesund FK | ||
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1975 | Italia | ||
| 1975 | Norge | ||
Sif Kalvø (født 29. juli 1952) er en håndballdommer og tidligere norsk fotballspiller fra Ålesund som ble den første norske dameproff i fotball.[1]
Fotballkarriere[rediger | rediger kilde]
Hun er fra Hatlane,[2] spilte på guttelaget til Fart, og var senere med da Aalesund Fotballklubb sendte et lag ledet av Knut Osnes[3] til det uoffisielle NM i 1971.
Italia[rediger | rediger kilde]
Den tidligere Italiaproff Ragnar Nikolay Larsen så at hun var flink, og ordnet så hun fikk profesjonell kontrakt med den italienske klubben SS Lazio i Roma.[4]
Sif scoret det eneste målet da hun debuterte for Lazio i en oppvisningskamp i Aten foran sekstifire tusen tilskuere i september 1972.[5] Laget ble i 1973 slått sammen med ACF Roma Martinei,[6] som spilte i avdeling sør (Roma) av Serie A (F.F.I.U.G.C.). Klubben gikk nesten konkurs, og for å skaffe penger, ble Kalvø og to andre solgt.
Sif gikk til Sør-Italia, solgt til laget Alaska Gelati Lecce, som var sponset av iskremprodusenten "Alaska Gelati". Hun var der på en femårskontrakt, men avbrøt oppholdet der etter sjikanering.[7] Efter noen måneder i hjemlandet der hun spilte håndball for Spjelkavik gikk hun til Euro-Italica.[8]
Sensommeren 1975 spilte hun for Italias kvinnelandslag i fotball under navnet Silvana Kalvoa på en turne i Sør-Italia, men ble alvorlig kneskadet og måtte gi seg.[9][10]
Norges landslag[rediger | rediger kilde]
Kalvø var med på den første landskampen for kvinner, en uoffisiell kamp der Norges kvinnelandslag i fotball møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Göteborg,[11] de tapte 0–4 mot Sverige med Torodd Nordeng som trener og medspillere som Grete Pedersen.[12][13]
Kalvø spilte tre kamper på det europeiske kvinnelaget.[1]
Tilbake i Norge[rediger | rediger kilde]
Etter oppholdet i Italia ble hun lærer på Godøy, samt fortsatte mange år som håndballspiller for Spjelkavik Idrettslag, som utover 1980-tallet utviklet Ålesunds viktigste lag i kvinnefotball.
Etter å ha flyttet til Østlandet i 1995[9] spilte hun for Lørenskog og ble i 1996 internasjonal dommer i håndball og har siden dømt kamper i EM i håndball samt vært delegat i internasjonale sammenhenger for Norges håndballforbund.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kirkebøen, Stein Erik (1986). Idrettsjenter. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200357570.
- ^ Synne Sofie Christiansen, Norges første kvinnelige fotballproff. Spilte under falskt navn og måtte ha politieskorte fra banen i Dagbladet den 23. juni 2019.
- ^ Sif Kalvø - Norges ukjente Italia proff i 1972, hun spilte for Lazio, videoinnslag med intervju fra NRK med Rolf Hovden i 1972, fra youtube.com
- ^ a b Norges ukjente Italia-proff fra nrk.no den 14. juli 2013.
- ^ Sif Kalvø, ambassadør i SFK fra fotball.no den 22. juni 2016.
- ^ Arne Jeppesen, Proffjente med suksess i Italia i VG den 5. mai 1973.
- ^ Trygve Sundbø, Ble mobbet natt og dag av fotballpatrioter. Sif flyktet fra Italia! i VG den 20. desember 1974.
- ^ Per Lillelien, Ny proffkontrakt for Sif Kalvø! i VG den 18. januar 1975.
- ^ a b Damefotballens pioner i Sunnmørsposten den 27. februar 2015.
- ^ Peder Samdal, Mario Balotelli forklarer Europa, Forlaget Olympiastadion, 2015.
- ^ Sverige-Norge i "damelandskamp". I Gøteborg 67 år etter gutta i VG den 23. juni 1975.
- ^ Sturla Sjem, Pioneren i VG den 4. oktober 1986.
- ^ Terje Berg, Et landskampeventyr fra Gøteborg i 1975 Arkivert 12. juli 2018 hos Wayback Machine., fra trondheims-orn.no, sist lest den 12. juli 2018.