Sgraffito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
To lags Sgraffito, detalj, Březnice paleet, Tsjekkia

Sgraffito er en fargesettingsteknikk som brukes både til keramikk, til murpussing av husfasader og av enkelte malere som en måte å trekke fram tidligere pålagte lag med maling. Navnet kommer av det italienske verbet graffare, som betyr å skrape.

Teknikken består i å legge ett lag, som får tørke, mens det neste tas bort der en vil ha mønster, mens det er halvtørt.

Teknikken har vært brukt i Tyskland siden det 13. århundre, var alminnelig i Italia i det 16. hundreåret og er i dag i bruk i afrikansk kunst. Sgraffitoen til bygningsdekor var vanlig i den italienske renessansen, og bredte seg til Tyskland av italienske byggmestere. Den ble tatt mot og videreført av lokale mestere, og vi finner i dag eksempler på lokal folkekunst mange steder i det habsburgske keiserriket.

Som male-/tegneteknikk er den vanligvis holdt i svart-hvitt. Den norske kunstneren Kaare Espolin Johnson er blant de mest kjente i vårt område, og har utført tildels store utsmykningsarbeider med den, blant annet på det tidligere hurtigruteskipet MS «Harald Jarl», nå overført til nye vegger i MS «Trollfjord».