Luxeuil-les-Bains

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Luxeuil-les-Bains
2020-08 - Luxeuil-les-Bains - MH - 01.jpg

Våpen

Areal21,81 kvadratkilometer
Befolkning6 722 (2017)
Bef.tetthet308,21 innb./kvadratkilometer
Høyde over havet294 meter
Nettsidehttp://www.luxeuil.fr/ Nettside

Luxeuil-les-Bains
47°48′58″N 6°22′51″Ø

Luxeuil-les-Bains

Luxeuil-les-Bains er en kommune i Haute-Saône departmentet i regionen Bourgogne-Franche-Comté øst i Frankrike.

Historie[rediger | rediger kilde]

Luxeuil (av og til skrevet Luxeu i eldre tekst) var den romerske Luxovium med mange fine bygninger da den ble rasert av hunnerne under Attila i 451, og i 590 grunnla den irske munken Columban (senere helgenkåret og kalt «Columban av Luxeuil») klosteret Abbaye Saint-Pierre-et-Saint-Paul de Luxeuil, et av de mest berømte i Franche-Comté.[1][trenger referanse] I det 8. århundre ble det rasert sarasenere, men bygget opp igjen. Klosteret og byen ble atter engang rasert, nå av normannerne.[trenger referanse] I det 9. århundre raserte og plyndret ungarere og muslimer byen ved flere anledninger.[trenger referanse] Brenningen og plyndringen av klosteret og byen ble ofte brukt for å illustrere at intet sted i Europa var trygt under invasjoner.[trenger referanse]

Klosterskolen ble rost i middelalderen og abbedene hadde stor innflytelse, men deres makt ble redusert og hindret av Karl V av Det tysk-romerske rike og abbedene ble undertrykket under den franske revolusjonen.[trenger referanse]

Under første verdenskrig hadde en jagerflyskvadron bestående av amerikanske frivillige, Lafayette Escadrille, sin forlegning i Luxeuil.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. Beaumont: Etude hist. sur l'abbaye de Luxeuil, 890-1790 (Lux. 1895)
  • Grandmongin and A Garnier: Hist. de la mile et des thermes de Luxeuil (Paris, 1866).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Luxeuil - Uppslagsverk - NE.se». Nationalencyklopedin - www.ne.se. Besøkt 18. september 2020. «Luxeuil [lyksœʹj], kloster i östra Frankrike, grundat ca 590 av Columbanus.»