Det schmalkaldiske forbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det schmalkaldiske forbund var en allianse mellom protestantiske riksstender som ble inngått den 27. februar 1531 i Schmalkalden i Tyskland.

Det schmalkaldiske forbund var en følge av at riksdagen i Augsburg med keiser Karl V avviste det protestantiske bekjennelsesskriftet Confessio Augustana i 1530. For å komme keiserlige tiltak i forkjøpet ble det inngått en allianse mellom landgreve Philipp av Hessen, kurfyrst Johann Fredrik I av Sachsen, hertug Philipp av Braunschweig-Grubenhagen, hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, greven av Anhalt-Bernburg, og dessuten tre nedertyske og åtte overtyske riksbyer. Etter at hertug Ulrich av Württemberg hadde gjenerobret sitt land og sluttet seg til forbundet i 1534, steg dets betydning og slagkraft ytterligere.

Ikke bare keiseren, men også utenlandske herskere og paven forhandlet med forbundet. På grunn av krigsfaren fra tyrkisk side så keiseren seg nødsaget til innrømmelser ved religionsfreden i Nürnberg i 1532.

Det var indre splid i forbundet, og i 1541 klarte keiseren å vinne landgreve Philipp av Hessen over på sin side, og noe senere likeså hertug Moritz av Sachsen.

Da det schmalkaldiske forbund nå var lammet, bestemte keiseren seg for å løse religionsspørsmålet med makt, og i allianse med paven, Bayern og enkelte protestantiske fyrster førte han Den schmalkaldiske krig (1546/47), og gikk ut som den seirende part.