Sax (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpensaxer med rester etter slirebeslag, Merovingertid

Sax eller scramasax var et relativt kort sverd- eller huggertliknende knivvåpen som ble brukt fra folkevandringstiden og gjennom hele vikingtiden. Saxene skilte seg fra andre sverd- og knivtyper ved at de hadde rett eller nesten rett egg, men buet eller ofte vinklet bakk. Det er ikke funnet bevarte hjalter på noen av saxene, og de har trolig hatt enkle håndtak i tre.

Bruk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Saxer er funnet i graver langs kysten av Nordsjøen og ser ut til å ha hatt en særlig utbredelse i norrøne områder i England. Våpentypen ble muligens først innført av saksere.[1] De kom i mange størelsesklasser, fra små kniver til husholdningsformål, til påkostede store kampvåpen med innlagt inskripsjoner i kobber, messing eller sølv. Funn fra graver viser at saxer ble båret i slirer som hang horisontalt i beltet med eggen opp.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «sax» henviser til et jerninstrument med knivegg. Sakserne har antagelig sitt navn fra dette våpenet, angelsaksisk: seax og norrønt sax, i betydningen «kniv, kort sverd, dolk», avledet fra urgermanske *sahsam,«kniv», fra urindoeuropeiske *sek-, «å kutte». Saksere i overført betydning har muligens betydningen «mennene med knivene».[3] Seaxnēat eller Saxnōt var saksernes nasjonale guddom, en antatt kniv-gud.[3]

Ordet saks er beslektet, men er avledet fra norrøne sǫx, flertall av sax i betydningen «stor kniv», beslektet med latinske secare, «skjære»,[4] og samme urindoeuropeiske opphav som over.

Eggjasteinen er ordet gjengitt i setningen ni s solu sot uk ni sakse stain skorin (ikke sett av sol, ikke med (egg)jern steinen skåret).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Saxon». Oxford English Dictionary. Besøkt 26. mai 2015. 
  2. ^ Schmit, George Die Alamannen im Zollernalbkreis Arkivert 13. februar 2012 hos Wayback Machine. (PDF).
  3. ^ a b «Saxon (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «Saks», Bokmålsordboka
  5. ^ Magnus Olsen (1891-1924): Norges Indskrifter med de ældre Runer. – (Eggjasteinen er omtalt i bind III, side 77-197 (1921) og 268-279 (1924)).