Samuel Sewall
| Samuel Sewall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1652[1][2][3][4] Hampshire | ||
| Død | 1. jan. 1730[1][5][2][3] (77 år) Boston[2] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer, skribent, bibliotekar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Harvard University Harvard College | ||
| Ektefelle | Hannah Quincy Hull[6] | ||
| Far | Henry Sewall[6] | ||
| Mor | Jane Dummer[6] | ||
| Søsken | Anne Sewall[6] | ||
| Barn | Joseph Sewall | ||
| Nasjonalitet | Det engelske samveldet Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Granary Burying Ground | ||
| Signatur | |||
 | |||
Samuel Sewall (født 28. mars 1652, død 1. januar 1730) var en dommer i Massachusetts i den amerikanske kolonitiden, best kjent for sin deltagelse som meddommer i hekseprosessene i Salem, en prosess som han senere beklaget, og for sitt essay The Selling of Joseph (1700), hvor han kritiserte slaveriet.[7]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Sewall ble født i Bishopstoke i Hampshire i England i 1652 som sønn av Henry og Jane (Dummer) Sewall, og sønnesønn av Henry Sewall, borgermester av Coventry. Sammen med sine foreldre utvandret han til Massachusetts Bay-kolonien i 1661 hvor de bosatte seg i Newbury i Massachusetts. Der vokste unge Samuel opp langs elven Parker og farvannet ved øya Plum Island. Som andre lokale gutter gikk han på skolen ved James Noyes House, og fikk sin grunnleggende utdannelse fra prost Thomas Parker, en hengiven puritaner. Senere flyttet han til Boston for å gå på Harvard University, og tok eksamen i 1671 og håpet å studere for et presteembete, men han oppga det for å drive forretninger. Han deltok også i lokalpolitikken og ble opphøyet til posisjonen som meddommer i domstolen som i 1692 dømte en rekke mennesker i Salem og omegn for å drive med hekseri. Sewall var kanskje den mest bemerkelsesverdige blant de dommere som var involvert i rettssakene ved at han var den eneste dommeren som noen år senere offentlig angret sin deltagelse og gikk så langt som å be om en offentlig dag for bønn, faste og oppreisning. I Salem hadde Sewalls bror Stephen Sewall åpnet sitt hjem for en av de barna som etter sigende var blitt rammet av trolldom, Betty Parris, datter av landsbyen Salems (i dag Danvers) prest Samuel Parris, og kort tid etter begynte Bettys plager å oppstå.
Med unntak av hans deltagelse i massehysteriet i Salem kunne han være svært liberal i sine synspunkter. I teksten The Selling of Joseph (1700) gikk han sterkt ut mot slaveri, noe som gjorde ham til en av de tidligste kjente abolisjonister i kolonitidens Amerika. Her argumenterte han:
- «Frihet er i virkelige verdi nest etter livet: ingen burde bli fratatt det selv, eller skille andre av det, men ved den mest modne omtanke.»
Han anså «menneske-stjeling som en avskyelig forbrytelse som ville innføre blant de engelske bosetterne folk som ville for alltid være strie og fremmede,» men han mente også at «Det er en slik vesensforskjell i deres vilkår, farge, hår, at de kan aldri innlemmes med oss, og vokse opp inn i ordnede familier til å bosette landet.»
Selv om han hadde slike synspunkter på raseskille, opprettholdt han at «Disse etiopiere, så svarte som der er, ettersom de er sønner og døtre av den første Adam, brødre og søstre av den siste Adam, og Guds avkom, de bør bli behandlet med en inneforstått respekt».
I hans essay fra 1725, «Talitha Cumi», viser til «kvinners rettigheter». Det ble utgitt for første gang siden 1725 i appendiksen til en nyere biografi om Sewall.[8]
Hans dagbok som ble skrevet i fra 1673 til 1729 har beskrevet hans liv som en puritaner mot endringene i kolonilivet etter hvert som det strenge religiøse samfunnet i Massachusetts gradvis utviklet mer verdslige holdninger og framsto etter hvert som et syn som var liberalt og kosmopolitisk. Som sådan er hans dagbok et viktig verk for å forstå de endringer som skjedde i kolonien i tiden som førte fram mot den amerikanske revolusjonen.
I 1717 ble Sewall utpekt som justitiarius av Massachusetts.
Han giftet seg tre ganger. Hans første hustru var Hannah Hull, datter av John Hull, en myntmester fra Massachusetts Bay-kolonien, og som han giftet seg med den 28. februar 1676 i Boston. Hun ble mor til alle fjorten av hans barn.[9] Hun døde i 1717 og to år senere giftet han seg med Abigail (Melyen) Woodmansey Tilley, som døde syv måneder senere. I 1722 giftet han seg med Mary (Shrimpton) Gibbs som overlevde ham.[10][11]
Sewall døde i Boston i Massachusetts den 1. januar 1730, 77 år gammel, og ble gravlagt i familiens grav i Granary Burying Ground, Tremont Street, Boston. Hans etterkommer Samuel Sewall kom senere til å representere Massachusetts i den amerikanske kongressen. En biografi om Sewell ble utgitt av Richard Francis i 2005. En annen biografi, kalt for Salem Witch Judge, som ble utgitt av hans etterkommer Eve LaPlante, vant Massachusetts' sakprosapris for 2008.[12]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Verker skrevet av Sewall omfatter: [13]
- The Revolution in New England Justified, 1691
- Phaenomena quaedam Apolyptica, 1697 (tekst online som PDF)
- The Selling of Joseph, 1700
- Proposals Touching the Accomplishment of Prophecies, 1713
- Diary of Samuel Sewall, 1674-1729.
- Talitha Cumi, or Damsel, Arise, 1725. Opptrykket i Salem Witch Judge, av Eve LaPlante, 2007, 2008.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Sewall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sewall-samuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Samuel E. Sewall, Find a Grave-ID 1494, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Samuel Sewall; Melvin Yazawa (1998): The diary and life of Samuel Sewall. Boston: Bedford Books. ISBN 9780312133948. ss. 1
- ^ LaPlante, Eve (2007): Salem Witch Judge: The Life and Repentance of Samuel Sewall (1. utg.). New York: HarperOne. ISBN 978-0-06-078661-8. ss. 304–311.
- ^ En av Sewalls døtre, Mary Sewall, giftet seg bokselgeren Samuel Gerrish fra Boston i 1709; cf. John Tyler Hassam. Samuel Gerrish, 1735-1741. Early recorders and registers of deeds for the county of Suffolk, Massachusetts, 1639-1735. J. Wilson and Son, 1900.
- ^ LaPlante op. cit., ss. 285–287
- ^ Graves, Eben W. (2007): The Descendants of Henry Sewall (1576–1656) of Manchester and Coventry, England, and Newbury and Rowley, Massachusetts (1. utg.). Boston, Massachusetts: Newbury Street Press. ISBN 978-0-88082-198-8. ss. 89–90.
- ^ LaPlante op. cit., ss. 312–313
- ^ «Chapter 1: Early American Literature to 1700 – Samuel Sewall (1652–1730)». Arkivert fra originalen 19. november 2011. Besøkt 16. oktober 2011.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- LaPlante, Eve (2007, 2008): Salem Witch Judge: The Life and Repentance of Samuel Sewall by, HarperOne. ISBN 978-0-6-085960-2.
- Francis, Richard (2005): Judge Sewall's Apology: The Salem Witch Trials and the Forming of a Conscience, Fourth Estate, London: ISBN 1841156760; HarperCollins, New York: 2005 ISBN 0007163622; HarperPerennial, London & New York, 2006, ISBN 1841156779
- Bridgeman, Thomas (1856): The Pilgrims of Boston and their Descendants. New York: D. Appleton and Company
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- 100 Parish Cemetery[død lenke], York, Maine. Etterkommere er gravlagt her.
- Reading by Eve LaPlante fra forfatterens biografi over Sewall
- The Family of Dummer of British Origin