Samsonberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Samsonberg (eller Sandsberg) er navnet på et eldre bergverk i Sandsvær, hvis gamle sølvgruver, kalt ”Sølvberget”, ble gjenopptatt i Gruveåsen på Kongsberg i begynnelsen av oktober 1623. Etter Kongsbergs grunnleggelse i 1624, skiftet Sølvberget på Sandsberg navn til Kongsberg Sølvverk (1623–1958).

I 1623 kom myndighetene under vær med at bønder i det skjulte hadde drevet uttak av sølv i gamle gruver i Sandsvær, på et sted som gikk under navnet Sølvbergås. Disse gruvene hadde tilhørt kong Christian III. Foranledningen var at bonden Arne Verp var blitt arrestert i Skien for ulovlig besittelse av sølv som viste seg å stamme fra Sølvbergås. Navnet betyr ”åsen med sølvgruvene”.

Under et forhør i oktober samme år, opplyste Verp at sølvmalmen var blitt brutt på et sted øverst på åsen, hvor et par barn, som var ute og gjette buskapen samme sommer, hadde funnet noe ”sølvgrus” liggende på bakken, like ved en gammel gruve. Sølvgrusen stammet åpenbart fra en liten gruvetipp. Videre opplyste han at like i nærheten fantes en annen ”plass som bergfolk har arbeidet på i gammel tid,” og at ”bergfolk har holdt til der oppe.” Christian IV kjente åpenbart til, fra eksisterende kart og arkivmateriale, at det fantes sølvgruver i Sandsvær fra et tidligere bergverk som var blitt kalt Sandsberg eller Samsonberg, og som var blitt nedlagt i 1545. Sandsberg strakte seg fra Labro-området til Meheia, og Kongsberg sølvverk gjenopptok i tidens løp de fleste av disse gamle gruvene.

På Sandsberg var det blitt drevet sølvgruver under navn av ”Sølvberget”, som tilhørte kong Christian III. I 1621 beordret Christian IV gjenopptakelse av en av disse gruvene, en sølvholdig blygruve i Labrofossen. Lokaliteten for øvrige sølvgruver i området var imidlertid gått tapt for øvrigheten.

Kongen festet ikke meget lit til historien om gjeterbarnas funn. Han var fullt klar over at disse gruvene øverst på Sølvbergås hadde tilhørt kronens gamle ”Sølvberget" som nå var blitt gjenfunnet av øvrigheten. De lokalkjente bøndene hadde forsynt seg av sølv i de gamle gruvene på åsen. Det fremgår av Christian IVs ”Åpne mandat”, eller befaling, av 21. desember 1623, ”om dem som ulovlig har solgt sølverts og malm”, og som hadde drevet sølvutvinning ”på atskillige steder”.

Den 23. januar 1624 skriver kongen til sin stattholder Jens Juel at noen bønder har lovet at de til våren vil vise ”flere sådanne gruver som den siste funnet uti Sølvberget.” Gruven som nylig var blitt funnet, var den som Verp hadde påvist, og som fikk navnet Kongens gruve. Sølvverket var derfor intet nytt bergverk som ble grunnlagt i 1623, men en videreføring av Sandsbergs sølvgruver.

Med oppstarten av de gamle gruvene i Sølvbergås etter byens anlegg i 1624, skiftet Sandsberg, som hadde vært nedlagt i åtti år, navn til Kongsberg sølvverk. Det fremgår av kart fra ca. 1630, hvor det moderne stedsnavnet Sandsvær/Kongsberg står oppført med dobbeltnavnet ”Sansberg” ”Silfberget”.

Navnet Sandsberg, som er kjent fra 1528, betyr ”Sandsværs gruver” eller ”Sandsvær bergverk”. Til Sandsberg hørte ”Kronens kobberberg i Sandsvær”, som er dokumentert første gang i 1490. Det har omfattet alle den gang kjente kobbergruver i Sandsvær.

I det gamle kobberverket på Meheia utenfor Kongsberg, har Norsk bergverksmuseum gravd frem og datert trekull som viser at driften har vært i gang omkring 1440. Sandsbergs videre historie er ukjent, men driften går tilbake til middelalderen.

Ved Krekling, på grensen til Sandsvær, ligger gården Spisholt. Jerngruvene på gården var i drift før 1359. Gården nevnes første gang som ”Spiizsillæ”i et diplom (DN) utstedt 22. januar 1359. Navnet betyr spett- eller kilehullet og må stamme fra jerngruvene som ligger inne på gårdens jordvei. Gruver på Sandsberg kan derfor være minst like gamle, eller langt eldre. Gruvedriften på Sandsberg var omfattende og ble drevet på forskjellige malmer, som jern, kobber og sølv. Akershus lensregnskap fra 1528 opplyser at bøndene i Sandsvær ikke betalte utfareleidang pga. sin bergfrihet. I Jacob Zieglers ”Schondia” (Skandinavia) fra 1532, nevnes et ”Argenti Fodinæ”, dvs. ”Sølvgruvene”, beliggende i Ringerike, som trolig omfattet utløpet av Numedal. Venetianske kart fra 1550-årene og senere, som kopierer et flamsk kart fra 1540-årene, har avmerket et ”Argenti Fodinæ” som synes å være lagt til kongsbergområdet. Disse kartene var neppe ukjente i København, og på et kart fra omkring 1700 over Kongsberg og sølvgruvene, står Gruveåsen oppført med navnet ”Argenti Fodinæ”. Man visste nok den gang beskjed om hvor det gamle ”Argenti Fodinæ” hadde befunnet seg.

I 1538 ruster Christian III opp bergverksdriften i Sandsvær med innkalte tyske bergfolk. De forvansket navnet Sandsberg til Samsberg og Samsonberg. I 1539 nevnes ”Sølvberget” på Samsonberg. Men sterkt synkende sølvpris som følge av sølvstrømmen fra Peru til Europa, førte til at Sandsberg nedlegges i 1545.

Litteratur[rediger | rediger kilde]