Sam Knutzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sam Knutzen
Født15. januar 1892
Kristiania, Norges flagg Norge
Død30. april 1975 (83 år)
Oslo
BeskjeftigelseForretningsmann
NasjonalitetNorge
SportBandy, Fotball
PosisjonAngrepsspiller
Klubb(er)Ready
Nasjonale titler12

Samuel «Sam.» Knutzen (født 15. januar 1892 i Kristiania, død 30. april 1975 i Oslo) var en norsk idrettsutøver, idrettsleder og forretningsmann. Under andre verdenskrig ledet han den økonomiske kirkefront.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Sam Knutzen representerte Ready i bandy og fotball. I 1912 spilte han én kamp for det norske fotballandslaget da forbundet valgte å stille et lag bestående av Frigg- og Ready-spillere.[1]

Knutzen var i perioden 19121925 med på å ta hele 12 norgesmesterskap i bandy for Ready (sjumannslag). Kun lagkamerat Halfdan Ditlev-Simonsen har flere mesterskap (13). Knutzen var fra 1913 til 1914 formann i Norges Fotballforbunds hockeykomité, forløperen til Norges Bandyforbund.

I årene 1924–1926 var Knutzen president i Norges Fotballforbund. Han tilhørte den konservative fløyen av idretts-Norge og var inspirert av engelske gentlemansidealer. Han motsatte seg for eksempel profesjonalisering og landsomfattende seriespill.[2]

Krigsårene[rediger | rediger kilde]

Sam Knutzen ble i 1940 forretningsfører i Nasjonalhjelpen. Dette var et samordningsorgan for Norges humanitære organisasjoner og drev hjelpearbeid under krigen. I likhet med resten av ledelsen i organisasjonen ble Knutzen avsatt 11. september 1941.[3]

Etter at de aller fleste norske prester nedla sine embeter påsken 1942 ble Knutzen leder av den økonomiske kirkefront, som sørget for at prestene fortsatt fikk lønn. Han organiserte et hemmelig nettverk med forgreininger til alle landets kommuner. Nettverket samlet inn penger og videreformidlet disse til prestene som inngikk i kirkefronten.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sverige - Norge 4 - 2». fotball.no. Besøkt 21. februar 2013. 
  2. ^ Matti Goksøyr, Finn Olstad (2002). Norges Fotballforbund 100 år. Oslo. ISBN 8270550078. 
  3. ^ a b Bjørn Sandvik (2011). «Den økonomiske kirkefront - hvordan fikk prestene lønn under krigen». Tidsskrift for teologi og kirke (04). 
  4. ^ Kari Oliv Vedvik (5. april 2012). «Slik fikk prester lønn under krigen». forskning.no. Arkivert fra originalen 23. april 2013. Besøkt 29. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]