Saltstraumen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°13′48″N 14°36′35″Ø

Saltstraumen mot Svefjorden. Knaplundsøya til venstre i bildet og Straumøya til høyre. Midt i bildet ligger Storholmen og Saltstraumen bru.

Saltstraumen er et sund og en tidevannstrøm elleve kilometer sørøst for Bodø by i Bodø kommune i Nordland. Sundet er om lag 2,2 kilometer langt,[1] og er en av tre forbindelser mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Saltstraumen skiller Straumøya i vest og Knaplundsøya øst.

Tidevannsstrømmen i sundet regnes som en av verdens sterkeste[2][3][4], og dannes ved at tidevannet fyller Skjerstadfjorden gjennom to smale løp, som deles av Storholmen midt i sundet. Vannmassene har normalt en fart på 10–12 knop.[5] Strømmen er en av Nordlands mest besøkte turistattraksjoner, med anslagsvis 120 000180 000 besøkende årlig.[6][7]

Strømmen[rediger | rediger kilde]

Saltstraumen blir til når tidevannet strømmer inn i og ut av Skjerstadfjorden. Høydeforskjellen på havflaten mellom innersiden og yttersiden av det trange sundet kan være så mye som en meter eller tre fot. For å utjevne tidevannforskjellen presses fire ganger i døgnet veldige vannmasser med stor fart gjennom det tre km lange, og på det smaleste bare 150 meter brede, sundet. Estimater antyder 372-400 millioner kubikkmeter vann presses gjennom sundet. Middelhastigheten synes å ligge på omkring 7 knop (ca. 13 km/t) og topphastigheten betydelig over. Strømmen kan oppnå en hastighet på ca 20 knop. Som alle tidevannstrømmer er Saltstraumen sterkest like etter ny- og fullmåne.[8]

Saltstraumen

Det er også viktig å merke seg at Saltstraumtabellen[9] viser tidspunkt for når straumen er på det sterkeste inn eller ut, mens en tidevannstabell viser tidspunkt for når det er flo eller fjære. Mellom disse er det altså en tidsforskjell på ca 3 timer (innenfor straumen). Det er ikke flo eller fjære samtidig innenfor og utenfor straumen. Dette kommer av struping av tidevannet. I fjorder med trangt innløp kan det oppstå betydelig forsinkelse av tidspunktet for flo og fjære inne i fjorden i forhold til i havet utenfor. Høydeforskjellen mellom flo og fjære blir også vesentlig mindre inne i fjorden. Grunnen til dette er at fjorden ikke rekker å bli fylt eller tømt gjennom det trange innløpet i de 6 timene sjøen stiger eller faller i havet utenfor. Dette fenomenet kalles tidevannstruping. Internasjonalt er det kjent ved den engelske betegnelsen «tidal choking». Struping finnes i mange fjordarmer med trange innløp. Saltstraumen struper tidevannet i Skjerstadfjorden slik at tidspunktet for flo og fjære forsinkes med om lag to timer.

Saltstraumen bru med Børvasstindene i bakgrunnen

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved Saltstraumen er det funnet steinalderboplasser på begge sidene av straumen som er opptil 11 000 år gamle. Disse bosettningene er funnet ca 80 meter over havet og kan være den nest eldste bosettningen som er funnet i landet. Grunnen til den tidlige bosetningen i området skyldes trolig de næringsrike havmassene. Strømmen har ikke alltid vært der, den er ca 3000 år gammel. Dette er fordi havnivået sto høyere før dette, og derfor var det ikke like trangt i sundet.

Det er også registrert 33 gravminner fra jernalderen. Raud den rame bodde ifølge Snorre Sturlason ved Saltstraumen, og var høvding i området[10]. Kampen mellom han og Olav Tryggvason er omtalt i Snorres saga. I dag er det et museum ved Saltstraumen, som stiller ut forskjellige gjenstander, og arrangerer historiske vandringer. Det er funnet diverse pilspisser og knivspisser samt en oval gjenstand av bein, som etter hvert ble identifisert som en Brummer, som er det eldste musikkinstrumentet som er funnet i Norge. Ved utgravinger ble det funnet rester av langhus fra vikingtiden og fra jernalderen. Det ble funnet rester av jordbruk også, og disse funnene var 500 år eldre enn det som før var det eldste jordbruksfunnet i Nord-Norge. [11]

Plante/ fiskeliv[rediger | rediger kilde]

I Saltstraumen fins store mengder torsk, sei, kveite, breiflabb og steinbit. Torsk og steinbit er vanlig fangst for sportsfiskere, og det er store mengder sjøfugl som overvintrer og lever av fisken her. Årsaken til det store biologiske mangfoldet skyldes malstrømmen som tilfører oksygen til vannmassene og frakter næringsstoffer som plantene drar nytte av. Ærfugl og havørn finnes i nærområdet. Saltstraumen er vedtatt som marint verneområde[12] og er valgt ut som ett av The Wild Wonders of Europe i forbindelse med et samarbeid mellom National Geographic og WWF. Sportsdykkere har også funnet ett lite korallrev med hornkoraller like utenfor strømmen.[13]

I media[rediger | rediger kilde]

I 2016 laget NRK et sakte-TV-program, Saltstramuen minutt for minutt som var en tolv timer lang direktesending av strømmen.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Målt i Statens kartverks Norgeskart.
  2. ^ NRK. «Er Saltstraumen egentlig verdens sterkeste tidevannsstrøm?». NRK. Besøkt 7. mai 2016. 
  3. ^ WebEcoist. 10 Magnificent Maelstroms. Besøkt 6. mai 2016. (en)
  4. ^ Miljødirektoratet 29. januar 2010. Sterke tidevannsstrømmer. Besøkt 6. mai 2016.
  5. ^ BarentsWatch. Strømvarsel for Saltstraumen, tall som vist 6. mai 2016 (varierende). Besøkt 6. mai 2016.
  6. ^ Bodø kommune 7. mai 2015. Trafikkanalyse Saltstraumen. Side 5.
  7. ^ Bodø kommune. Møtereferat 6. mars 2015. Besøkt 6. mai 2016.
  8. ^ http://www.saltstraumen.info/om-geografien Hentet informasjon: 03.10.2013
  9. ^ Saltstraumtabellen
  10. ^ http://www.saltstraumen-museum.no/wips/1272292344/ Hentet informasjon: 11.10.2013
  11. ^ http://studpub.no/docs/Historien_til_Saltstraumen.pdf Hentet informasjon: 29.09.2013
  12. ^ http://www.lovdata.no/ltavd2/filer/lf-20130621-0694.html#1%7C Informasjon hentet: 03.10.2013
  13. ^ http://www.visitnorway.com/no/Reisemal/Nord-Norge/Bodo/Aktiviteter-i-Bodo/Attraksjoner-i-Bodo/Saltstraumen/%7C Informasjon hentet: 01.11.2013
  14. ^ nrkbeta.no Slik laget vi Saltstraumen minutt for minutt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]