Saltsjöbaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saltsjöbaden
Saltsjöbaden
Grand Hotel Saltsjöbaden
Befolkning 9 491
Areal 541,94 km²
Befolkningstetthet 17,51/km²
Landskap Södermanland
Len Stockholms län
Kommune Nacka kommune
Forsamling Saltsjöbadens församling
Restaurantholmen før hotell- og restaurantanlegget brant i 1968. Dette er nå erstattet med moderne boligblokker. Herrebadet (1925) (t.h.), friluftsbadet (felles) og damebadet (1895) (t.v.) i forkant

Saltsjöbaden er et tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 9 491 innbyggere.[1]

Området[rediger | rediger kilde]

Saltsjöbaden omfatter Neglingeön, en halvøy på 75 hektar som ligger mellom Baggensfjärden og Neglingeviken og er landfast via et nes ved Rösunda. I tillegg kommer området vest for Neglingeviken til Lännerstasundet og Baggensstäket i nord og til Erstaviken i sør. Saltsjöbaden inkluderer også småstedene Igelboda, Ljuskärrsberget, Neglinge, Tattby og Solsidan.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1891 kjøpte den da 38-år gamle Knut Agathon Wallenberg eiendommer i deler av Nacka og Tyresö. Ved etableringen av järnvägsaktiebolaget Stockholm-Saltsjön overtok dette selskapet eiendomsretten til området. Selskapet anla på den østre stranden av halvøya Grand Hotel Saltsjöbaden i tre etasjer, og på en mindre øy rett utenfor en restaurant med sommerhotell, også den en slottstil, begge tegnet av Erik Josephson. Restauranten brant ned i 1968. På noen holmer sør for hotellet ble det bygget to badehus, for kvinner og menn. Disse ble senere flyttet til den nåværende såkalte Restaurangholmen. Området ble bebygget av velstående Stockholmere med sommervillaer, som i dag hovedsakelig er helårsboliger, noe som avspeiles i befolkningsutviklingen. Området blir mye besøkt av Stockholmere som badested om sommeren, og de to badehusene er ny-rehabiliterte og fortsatt i drift. I forbindelse med denne nye bebyggelsen ble navnet for området endret fra Rösunda til det antatt mer attraktive Saltsjöbaden.

Stedet er bl.a. kjent for Saltsjöbadsavtalen som ble inngått 20. desember 1938 mellom Landsorganisationen i Sverige og Svenska Arbetsgivareföreningen[2] og denne ble retningsgivende for de senere avtalen som er inngått i svensk arbeidsliv. For å vise det samarbeid og den enighet som eksisterte ble frasen «Saltsjöbadsanda» benyttet som referanse til Saltsjöbadsavtalet.

I 1948 ble det arrangert en delturnering i verdensmesterskapet i sjakk, en såkalt intersoneturnering. Den ble vunnet David Bronstein fra Sovjetunionen, og dette var hans første store internasjonale turneringsseier. Karl Gerhard hadde sin villa på Strandpromenaden i Saltsjöbaden.

Kjente bygninger[rediger | rediger kilde]

Saltsjöbaden er også kjent for kirken, Uppenbarelsekyrkan i Tattby, oppført etter tegninger av Ferdinand Boberg og utsmykket av blant andre Carl Milles (kobberporter m.m.) og Olle Hjortzberg (freskomalerier). Andre kjente bygg er:

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Herrebadet i Saltsjöbaden fra 1925, arkitekt Torben Grut
Befolkningsutviklingen i Saltsjöbaden 1900–2010[3][4]
År Folkemengde Areal (ha)
1960
  
5 207
1965
  
6 153
1970
  
7 055
1975
  
8 113
1980
  
7 918
1990
  
8 199 521
1995
  
8 246 528
2000
  
8 606 538
2005
  
8 937 539
2010
  
9 491 542

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 3. mars 2016. 
  2. ^ «Förhandlingsansvariga pratar redan». LO-Tidningen. 22. januar 2008. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. september 2015. 
  3. ^ Folketellingen 31. desember 1900. Statistisk tidsskrift 1903. hefte: 129-130. Kungliga statistiska centralbyrån. Villastad
  4. ^ «Statistiska centralbyrån - Folkmängd i tätorter 1960-2005». Arkivert fra originalen 23 juni 2011. Besøkt 18. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]