Saltbro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En elektrokjemisk celle (som ligner en Daniellcelle) med en saltpapirbro. Papiret er blitt dynket med en kaliumnitratløsning slik at den fungerer som en saltbro.

En saltbro eller ionebro, i elektrokjemi, er et laboratorieinstrument som brukes til å koble oksidasjons- og reduksjonshalvcellene til en galvanisk celle (voltaisk celle), en type elektrokjemisk celle. Det opprettholder elektrisk nøytralitet i den interne kretsen. Hvis det ikke var noen saltbro, ville løsningen i den ene halvcellen akkumulere negativ ladning, og løsningen i den andre halvcellen ville akkumulere positiv ladning etter hvert som reaksjonen gikk, raskt forhindret ytterligere reaksjon, og dermed produksjon av elektrisitet.[1]

Saltbroer kommer vanligvis i to typer: glassrør og filterpapir.

Glassrør broer[rediger | rediger kilde]

En type saltbro består av et U-formet glassrør fylt med en relativt inert elektrolytt. Det er vanligvis en kombinasjon av kalium- eller ammoniumioner og klorid- eller nitrationer, som har lignende mobilitet i løsning. Kombinasjonen velges som ikke reagerer med noen av kjemikaliene som brukes i cellen.

Elektrolytten blir ofte gelert med agar-agar for å forhindre blanding av væsker som ellers kan oppstå.

Ledningsevnen til en glassrørbro avhenger hovedsakelig av konsentrasjonen av elektrolyttløsningen. Ved konsentrasjoner under metning øker en økning i konsentrasjon ledningsevne. Utover metning elektrolyttinnhold og smal rørdiameter kan begge redusere ledningsevnen.

Filterpapir broer[rediger | rediger kilde]

Porøst papir som filterpapir kan brukes som en saltbro, hvis det dynkes i en elektrolytt fra valgene ovenfor. Ingen geleringsmiddel er nødvendig da filterpapiret gir et fast medium for ledning.

Ledningsevne for denne typen saltbro er avhengig av en rekke faktorer: konsentrasjonen av elektrolyttløsningen, papirets tekstur og papirets absorberende evne. Generelt tilsvarer jevnere tekstur og høyere absorpsjonsevne høyere ledningsevne.

En porøs skive eller andre porøse barrierer mellom de to halvcellene kan brukes i stedet for en saltbro; disse tillater ioner å passere mellom de to løsningene, samtidig som de forhindrer masseblanding av løsningene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinemann chemistry. 2 enhanced : VCE units 3 & 4 (4th ed utg.). Port Melbourne, Vic.: Pearson. 2010. ISBN 978-1-4425-3755-2. OCLC 620676575.